Strandpromenaden og hotla del 4

Blogg on.
Strandpromenaden. Bare navnet lyder eksotisk. Og eksotisk er det. Kan man tenke seg noe bedre enn å spasere på denne gangveien, og høre havet bruse og bølgene slå mot land? Det er balsam for sjelen. Men den kan også brukes til andre ting, f.eks. simulator for hvordan man kan lande et fly, og ikke minst hvordan et perfekt skøyteløp skal utføres, og vi var så heldige at vi fikk opplevd og demonstrert begge deler. Og jeg kan forsikre dere om at ingen av delene er for sarte sjeler. Vi hadde gleden av å følge flyet fra innflyvingen begynte, via landing samt taxing til parkeringsplasen. Det var gult lys med følg meg. Flygeren må ha vært utrolig dyktig, da det forekom oss at det var meget turbulens helt ned til rullebanen. For ikke å snakke om skøyteløp. Her ble det fremvist en upåklagelig stil, og til vår store overraskelse ble også svingteknikk fremvist. Vi var helt henrykt over hva vi fikk se, men stilen og tiden passet ikke helt overens. Det var 20 i stil men tiden var 10 efter Liaklev. Minst.
Det er en hendelse til som bør nevnes, og den fant også sted på strandpromenaden. Grahffse-Dahl ble adlet. Av Direktøren. Han ble slått til Knight of Timberland, og kan titulere seg som Sir. Skal man derimot legge alle slagene til grunn, for det var endel av dem, burde Grahffse-Dahl minst være Marquess of Timberland.
                                                                                                                  Foto privat

                                     Strandpromenaden, eller simulatorbanen 
Nu skal vi til Viking. Om det er så mange vikinger der bortsett fra oss, skal være usagt. Og der er det full fart fra midnatt og utover. Når Direktøren ankommer tar det ikke lang tid før en obligatorisk sang blir spilt, og det er Sommarnatt. Vi må ha gjort et uutslettelig inntrykk på de som har sitt virke der, siden vi blir gjennkjent hvert eneste år. Kan det ha noget med at vi har en dannet fremferd, og alle oppfører seg som gentlemen? Det er bare en ting å utsette på området rundt Viking, og det er alle hotlane. Som Honorær Consul for Nerland d & d, har jeg nu tatt meg den frihet å bruke et ord fra det området. Og disse hotladamene kunne vi meget gjerne vært foruten. Jeg ville satt meget stor pris på om disse båtene hadde strandet på noen helt andre steder en der de faktisk treffer land. Og disse hotlane er like agressive som de som var hjemme før forbudet trådte i kraft. De er også utspekulerte, da de alltid er en i overvekt, så det gjelder å passe både kronjuvelene og andre verdisaker, da de ikke går av veien for å forsøke å loppe deg på gaten. Heldigvis har politiet ryddet godt, slik at de bare er på et svært begrenset område. Mot disse såkalte Ladies er det ingen grunn til å være for høflig. Det hendte en gang i fjor når de var meget nærgående, at en av oss snudde seg og sa; BØ!! Da skvatt de og gikk sin vei. Og takk for det. Forøvrig er det intet mer å bemerke.
Blogg off.

Løvemat og minigolf del 3

Blogg on.
Det er ingen tur med Khrushchev Travel uten en lang lunch i løpet av uken. Og når jeg nu skriver lang lunch, mener jeg det. Den kan fort begynne kl.1600 og ikke ende før en gang mellom kl.2300 og midnatt. Tidspunktet for når vi forlater etablissementet henger nøye sammen med når vi får gjort opp regningen, og det kan fort drøye. Uansett, vi går ikke før de stenger. I år som i de forgangne år fant lunchen sted på onsdagen. Det var tilfeldig at vi spiste lunch på den dagen første året, og siden har det blitt en tradisjon. Og løvene de møtte opp. Sammen med 3 andre gjester, men det var bare hyggelig. Og ennu hyggeligere ble det efter som lunchen skred frem. Meget skulle settes til livs både av vått og tørt, eller skal man kalle det mat og drikke. Vi hverken forspiste eller fordrakk oss dersom noen skulle bli forledet til å komme på de tanker. Og som vanlig i godt og festlig selskap går tiden fort. Altfor fort. Som sedvane er på disse lunchene er plutselig tiden inne til å få regningen, og det er egentlig ganske fornøyelig å bivåne når den skal gjøres opp. For hvem har spist og lesket seg med hva? Men efter nogen erindring, i den grad den forefinnes, og meget finregning, kommer man frem til en løsning, og alle er fornøyde. Også restauranten. Og i god opparbeidet tradisjon ble vi feid ut, men alle er like blide. Noen vandrer hjem, og noen legger ut på en ny ekspedisjon.
                                                                                                            Foto privat

                                        Gaten mellom hotellet og minigolfen
Så kom fredagen, og da var det tid for ennu en tradisjon, minigolf. Slaget ble utført i et praktfullt annlegg på den andre siden av gaten hvor vi bodde. I år var det mange deltagere, hele 12 stykker. Efter at vi hadde hentet oss styrkedråper, det er jo noe man bare må ha, begynte vi. Hullene var av ymse vanskelighetsgrad og når sant skal sies var det også en del ymse stilarter å se, noen sågar meget festlige. Det skal dog bemerkes at det var enkelte som presterte hole in one. Navn skal ikke nevnes, da jeg ikke husker hvem som sto for den prestasjonen. Jeg husker heller ikke hvem som vant turneringen,for det var ikke viktig, men det var ikke Grahffse-Dahl, da han hadde fått for lite styrkedrikk. Derefter var det en bedre middag, før våre veier skiltes, og denne gangen i god tid før vi ble feid ut. Noen gikk hjem og noen dro på Viking, men det er en annen historie.
Blogg off.

Khrushchev Travel del 2.

Blogg on.
Nu er det vel noen som tror at det har rablet fulstendig for meg, men det har ikke det. Khrushchev Travel del 1 er skrevet, men under etiketten flysikkerhet og gamle damer. Og det er helt korrekt, den er ikke merket del 1. Det er ikke alle som er forunt å reise med denne reiseopperatøren. Det er forbeholdt noen få, og de er meget heldig. Det kan anføres at de i logoen har mottoet: Satisfaction guaranteed. Og alle som har deltat på en ferie med Khrushchev Travel kan bekrefte at det stemmer. De har verdens beste direktør, og det beste av alt; De har værgaranti. Og det mest utrolige er at i løpet av 12 år har den ikke kommet til anvendelse. Men nu må vi fortsette reisen fra flyplassen. Ved ankomst hotellet kunne vi raskt konstantere at det var gjort endringer. De hadde blitt klar over hvilket selskap som kom på besøk, og i den anledningen var det lagt rød løper gjennom hele hotellet i den retningen vi skulle. Og leiligheten var nyoppusset, en 3 etasjes leilighet med entre, stue, kjøkken, uteplass og bad i 1.etasje, 2 soverum, hvorav ett hadde balkong mot havet, og bad i 2.etasje, og et penthouse  med utsikt mot havet og balkong på andre siden i 3. etasje. I all beskjedenhet kan det bemerkes at vi hadde promenadeutgang rett ut på strandpromenaden.      
                                                                                                                                                           Foto privat

                             Hotellet vi bodde på sett fra gaten.Inngangspartiet
Men hvem var det som reiste? Foruten undertegnede og Direktøren, deltok Storblom, Pillin, Mellompillin, og en deltidsboer og førstereis med K.T. Utover dette var ryktet kommet til Molde, og han reiste på egenhånd og bodde på et hotell i nærheten. Efter at vi hadde kommet i orden, ønsket Direktøren oss velkommen til K.T.`s destinasjon, og utbragte den obligatoriske første skål for en vellykket uke. Og den obligatoriske skål var en Jägermeister, noe som også ble anbefalt av Direktøren som morgenmedisin på fastende hjerte. Første dagen ble brukt til så mangt, noen gamle etablissementer måtte kontrolleres, blant annet Ukulele, hvor de serverer en uovertruffen Mohikaner? Mohi....? eller hva det nu heter. Men godt var det. Farlig godt. Og det hendte at det var festlig på strandpromenaden på hjemveien, litt sånn utpå kvelden. Aldri sent, bare sånn passe, slik at vi kunne nyte sommertemperaturen dagen efter. Hva som skjedde på veien hjem skal jeg komme tilbake til senere. Men det aller viktigste som skjedde første dagen, i hvert fall for min egen del da jeg er notorisk dårlig til å huske navn, var at jeg husket å skrive navnet på hotellet på en lapp til å ha i lommen, slik at jeg kunne huske hvor jeg bodde. Og ikke minst, jeg hadde muligheten til å komme hjem. Sånn i alle tilfelle. Dersom det skulle bli nødvendig på egenhånd.
Blogg off.

A-post, B-post og ingen post.

Blogg on.
Denne uken ble det kjent at Bring, eller Posten som bedriften er mer kjent som, ikke klarte å levere A-posten i løpet av 24 timer iht. konsesjonsvilkårene. Men det er ingen sensasjon at det det ikke får noen konsekvenser for konsesjonen videre. Og det er jo ikke så merkelig. Staten eier posten, og staten bevilger konsesjoner. Så da så. Vi kan intet gjøre med det. Ikke slik å forstå at private nødvendigvis hadde gjort det bedre. Hva er begrunnelsen for at det ikke får konsekvenser? Noe kan man forklare med vulkanutbrudd og andre værfenomen, ruskevær rundt i landet, og noen andre småting rundt omkring. Men en ting er de meget dyktig til å levere, og det er reklame. Og den er på plass i postkassen hver dag, i forskjellig mengde. Når posten først kommer. Og da er det bare å sortere alt som ligger i postkassen, for å skille ut det som er reell post fra alt man ikke vil ha, og vips så er det ikke meget å bære inn når man har vært i søppelkassen med reklamen. Da gjenstår det bare noen regninger. Og de kan det saktens være noen av på denne tiden av året.
Jeg vet at i desember 2010 har 6 julekort ikke kommet frem, noen skulle til meg og noen er sendt av meg. Men reklamen, den har jeg mottatt. Nesten hver eneste dag. Bare ikke de dagene posten ikke har vært levert i det hele tatt. Og skattekortet mitt for 2011 som ble utsendt i desember? Det har p.t ikke kommet. Derimot har jeg mottatt det som ble utsendt i januar 2011, men det var etter at jeg ringte utsteder for å få tilsendt ett nytt. Og det kom efter en uke. Men hva med reklamen? Den har tydligvis høy prioritet, det virker som den skal gå med A-post, og resten som B-post. Og det merkeligste med det hele, er at vi som ikke ønsker å få fylt opp postkassen med reklame, skal være nødt til å reservere oss mot ting vi ikke ønsker. I stedet for at de som ønsker reklamen kan sette på en merkelapp som gjør budet oppmerksom på at de ønsker reklame. Men da ville vel posten få god tid til å levere A-posten i rett tid, men sett seg nødsaget til å heve portoen, i og med at de hadde tjent mindre penger på å distribuere reklamen. Og lørdag var det ikke postlevering i det hele tatt. Og fordelen med det? Jeg sparte et godt stykke arbeid ved å slippe å bære et halvt kilo reklame til søppelkassen. En herlig dag. Men noen forsinkede julekort hadde vært ok. Jeg har god tid til å vente. Julen 1975 sendte jeg julekort til min mor og far. De kom frem til nyttår 2009. Med Ø-post?
Blogg off.