Trekkfuglene

Blogg on.
Våren har kommet og sommertemperaturen har meldt sin annkomst. Løvet springer ut på bjerken og gresset begynner å bli grønt. Og med det kommer trekkfuglene. Både gjøk og sisik, trost og stær, som synger alle dager. Men det kommer også noen andre trekkfugler som ikke gjør seg like bra i den norske faunaen. Det går i perioder, og vi  har intet imot besøk, men vi skal være glade for at de ikke kommer hver eneste dag.
De første som kom var absolutt ikke innvitert. De kom fra syd, om natten. Uten pass. Og det i denne måneden for 71 år siden. Det var de tyske ørner som hadde sett seg ut et bytte. Og mot de grå spurvene fikk de det forholdsvis lett. De ble værende i 5 år. Men noe godt kom det ut av det, for de var glade i å bygge. Og bygge, det gjorde de, både veier, flyplasser og havneannlegg. Og noen ble rike, veldig rike. Det var brakkebaronene. Men det beste med alt sammen? Veiene ble måkt om vinteren. Av tyskerne. Men hjem måtte de, efter en heftig vårrengjøring i mai 1945.
Også idag kommer det nye trekkfugler på besøk. Og de kommer nedenfra Svartehavet. Noen blir kledd opp i nærmest filler og kjørt rundt for utplassering der hvor folk passerer hver dag. Andre er noen merkelige sangfugler, og går rundt å spiller fra vår og til høst, mange til ergrelse, ingen til trøst. Trøsten må i så henseende være for dem selv. Skulle det være noen som setter pris på de lyder som kommer ut av musikantenes trekkspill, må de være fullstendig tonedøve eller gå rundt med hørselvern. Den siste muligheten må være at de har en pervers form for musikksmak. Men det kan jo være at noen elsker den type musikk.
Så har vi de som kommer fra Adenbukta og Det Indiske hav. De må ha det helt perfekt. Mange mottar tilskudd for ikke å gjøre noen ting. Og de pengene bruker de på å importere mat fra hjemlandet, for den norske kosten er nok ikke fullgod føde med alle de vitaminene de trenger. Kosttilskuddet er noen grener som de sitter å tygger, og det kan jo være greit å ha noe å fylle dagen sin med. Og hardt arbeid må det være, for slitne blir de og de orker ikke stort annet.
Hvor kommer så de siste trekkfuglene fra? De kommer fra et sted ved Guinea-bukten, og kan vel helst gå under betegnelsen løse fugler. Og det er de. De er også meget frittgående. Jeg vil hevde min rett til å ferdes fritt i byens beste strøk uten å behøve og ha motvillig nærkontakt med disse pågående fuglene. Kleggen er jo til tider sjarmerende sammenlignet med dem. Skal de ikke snart reise hjem? Er det ingen som kan få satt disse løse fuglene i bur? Er det ingen som rydder lenger? Nu er det på tide. Det er 66 år siden den forrige store vårrengjøringen fant sted.
Blogg off.

Sprogrør, hørerør og en dam.

Blogg on.
Endelig har vinteren sluppet taket, og det er vår i luften. Solen varmer og vinterens sne begynner å smelte. En helt fantastisk og vidunderlig tid. Helt til den sneen som omdannes til vann ikke renner dit den skal, nemlig ned i en kum. Utenfor min garasje skjedde det. Og det ble efterhvert en anselig dam, på hele 36 kvadratmeter. Årsaken var helt åpnebar da sluket som skulle ta unna smeltevannet var potte tett. Av et 5 cm tykt islag. Det begynte pent med noe vann, litt her og litt der, men plutselig kunne man si som Einar Rose: Og vannet steg. Dette måtte det gjøres noe med, og jeg ringte sporenstreks til kommunen. Men det var ikke helt enkelt. For personen som svarte i telefonen forstod ikke særlig meget norsk, og måten vedkommende snakket på med islett av flere målføre, gjorde det ikke spesielt enkelt å forstå hva som ble sagt i andre enden. Det ble sprogrør og hørerør om hverandre. Min adresse ble overhodet ikke funnet, uansett hva det ble søkt på. Det ble foreslått at jeg muligens burde forsøke en annen kommune. Selv ikke da jeg bokstaverte min adresse gikk det bedre. Det ble ennu mere rør.Og årsaken til at intet ble funnet? Det ble søkt på alle andre veier enn den som hadde interesse  for meg. Som jeg faktisk bor i. Efter meget om og men ble adressen notert på en lapp for å sendes videre. Jeg takket høflig for meg å håpet det beste. Men håpet brast. For det eneste som skjedde resten av dagen, var at dammen ble ennu større.
Dagen efter var det samme runden en gang til. Og jeg traff den samme personen i telefonen. Oh hildrane du. Men det skjedde jo noget før jeg kom dit. Når det er tette kummer p.g.a is, er det jo naturlig at man på kommunens servicetelefon ber om Vann og Avløp når man skal få fjernet is over igjennfrosne kummer. Men der tok jeg feil. Grundig feil. Når jeg kom til Vann og Avløp, fikk jeg beskjed om at jeg ikke var kommet på rett sted. Jeg skulle til Samferdselsetaten. Av alle steder. Og et helt naturlig valg. Jeg har alltid trodd at vann og kummer tilhørte de som steller med denslags, og samferdsel er noe som beveger seg fortrinnsvis over bakken. Det ordnet seg til sist, for ordnet opp, det gjorde de. På den tredje dag, og vannet renner i dag ned i en åpen kum. Men hvor man skal henvende seg minner meg om en gammel historie: I Stortingsgaten er det ingen stortingsrepresentanter, for de er på Grand. Og Stortinget er i Karl Johans gate, men Karl Johan er ikke der, for han er på en eksersisplass foran Slottet, som ikke er i noen av Slottsgatene, men i Henrik Ibsens gate, Men Ibsen er ikke der, for han er død. Og ligger på æreslunden på Vår Frelsers gravelund. Siden 1906.
Blogg off.