Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

fredag 22. juli 2011

Det må vi regne med.

Blogg on.
Regn, regn gå din vei. Sol, sol kom til meg. Det er sommer i Norge. Det sier i hvert fall kalenderen, men ikke været. I år var sommeren noen dager i forbindelse med påsken, og siden har solen bare vært på noen gjesteopptredener, innimellom. Og jeg begynner å bli lei, mektig lei. Dagen i dag er som mange andre, plaskregn ute. Det er til tider så tett at trenger man vann til å blande i et glass whisky, kan man bare strekke hånden ut, og vips, så er drinken ferdig blandet. The Sun is up, the Sky is blue, it`s beautiful osv.osv, Ja da, jeg vet det, men hvor lang tid skal det gå mellom hver gang vi kan oppleve det? I alle fall lenger enn noen få timer i ny og ne. Nu orker jeg ikke mer. Den eneste trøsten jeg har, er at jeg ikke har ferie, for det hadde vært trist å regnet fulstendig bort. I ferien. Jeg har forsøkt det meste. Bedt til høyere makter, men der er ikke kontakten som den bør være, for jeg har ikke blitt bønnhørt. Og i et frustret øyeblikk gjorde jeg et desperat fremstøt for å bedre været. Jeg tok et brevkurs fra Premierløytnant Svaes daseskole. I indiansk soldans. Jeg leste, øvde både tidlig og sent, og bestod kurset. Med glans. Men da dette skulle utøves i praksis, må jeg ha stokket fotarbeidet noe aldeles forferdelig. For solen kom ikke, bare mørke skyer. Og mere regn.    
                                                                                                            Foto privat
                                                    Typisk sommervær
Jeg skulle ønske vi kunne få et sommervær tilsvarende det varme og strålende været som var over England våren 1966. Det inspirerte til sangen Sunny Afternoon, og Paul McCartney hyllet solen og været på sin måte. Han skrev Good Day Sunshine, spilte den inn og ble enda rikere. Skulle solen vise seg, skal jeg ikke forsøke noget tilsvarende. Jeg får nøye meg med å si som Ibsen i ett av sine skuespill: Se solen, mor. Og da vil jeg være ett eneste stort smil. For jeg vil tørke opp og bli varm før høsten kommer, og den kan komme fort. Før vi aner det. Og efter den kommer vinteren. Med kulde og sne. Fortsatt god sommer, dersom solen vil være så elskverdig å titte frem igjen. Om det så bare skulle vedvare noen dager på rad.
Blogg off.

mandag 4. juli 2011

Negerkonge og Hottentotter

Blogg on.
Jeg har dårlig samvittighet og store sjelekvaler. Og jeg har hatt det lenge. Det er fordi jeg har begått overgrep mot 3 barn i alderen 1 til 8 år, som var på besøk hos meg i våres. Ikke fysisk, men åndelig. De var sammen med sine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Og jeg har påført barna ubotelig skade på sjel og sinn. I hvertfall ifølge en prosjektleder i NRK barnetimen, de som har gitt ut en ny verson av Cappelens sangbok og Organisasjon mot offentlig diskriminering. Og min handling? Jeg lot barna høre på Lille Hoa, som er en ekte Hottentott, samt og la dem få se på tegningene i bøkene om Pippi Langstrømpe.
Vi kan ta det siste først. Det var spenende å se på tegningene i Pippi-bøkene, og spesielt der hvor hun var i Sydhavet. Og de hadde jo snappet opp at pappaen hennes var negerkonge. Da de så tegningen syntes de han så snill ut. Og det har de jo rett i. Men i barnetimen i NRK er det ikke stuerent å kalle ham for negerkonge. Der ble han i 2006 omskrevet til sydhavskonge, og Organisasjon mot offentlig diskriminering kalte det en revolusjon da neger ble fjernet. Det er jo ikke like spennende for barn å lese om en sydhavskonge, og noe av magien ved Pippi forsvinner. Dessuten er jo Pippi en genial form for barneoppdragelse. Hun gjør alt det barn drømmer om å gjøre, men ikke for lov til. Og det påengteres at det er bare Pippi som kan gjøre det.
                                                                                                 Tegning Ingrid Vang Nyman
                                            Pappan til Pippi som negerkonge.
Og hva med Hoa? Han var jo bare snill på bunnen, og reddet stammen med sin snarrådighet. Men barn skal ikke få lov til å synge om ham. Til det er ordet Hottentott for belastet. Ihvertfall for enkelte. Det kan i så fall diskuteres. At det er så ille at det må fjernes fra en sangbok, er vel noget drøyt. For det er Boerne som satte navn på stammen i Sør-Afrika. Og navnet skyldes at de snakket med stammende og klikkende lyder, noe Boerne med sin hollandske opprinnelse aldri fikk tak i. Så de kalte dem opp etter deres ord for klikkelyden og stammingen som de hørte; Hottentott. Og selv i dag kan man i Sør-Afrika komme over skilt som er merket Hottentott. I TV2 sin reportaje fra VM kunne man se et skilt som viste vei til nevnte navn. Men hva kaller folket seg selv? Khoikhoi som betyr folkefolk. Tolk det som man vil. Men det er for ille at barn skal være skadelidende for slike ting. I et sart barnesinn er ikke  negerkonge eller Hottentott hverken skadelig eller rasistisk. Det er bare spennende og eksotisk.Det blir først farlig når noen forsøker å forklare dem at det er upassende og rasistisk. Og jeg skal ikke fortelle det med det første. Jeg vil heller la dem få høre og se, samt forderve deres sinn og sjel. Og så for jeg heller få ennu større sjelekvaler og dårligere samvittighet.
Blogg off.