Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

mandag 31. januar 2011

Flysikkerhet og gamle damer.

Blogg on.
Nu har jeg vært på ferie og den var i solen. Reisen foregikk med fly. Nu er jo ikke det noe spesielt i og for seg, men det er sikkerhetskontrollen. Det er ikke måte på hva man skal igjennom. For ikke å snakke om alt man ikke kan ta med ombord i flyet. Og alt dette skyldes jo at noen synes det er festelig å gjøre ting som ikke er helt bra. Vi må strippes ned for å komme ombord, belte må av slik at buksene slenger nesten ned på knærne i sikkerhetskontrollen. Man må huske på å ha rene underbukser, man vet jo ikke hva som venter en, strømpene må være nyvasket og hele, for ellers blir man til spott og spe for alle. Og vann er absolutt forbudt å ha med. Men fyrstikker og lightere er helt ok, men det er helt sikkert noe som henger igjenn fra den tiden det var obligatorisk å røke fra det momentet man satt seg ned i setet ombord i flyet. Alt dette skyldes sikkerhet sier man, men med lighter og fyrstikker kan man jo starte en brann, men den kan slukkes med vann.                                                                                                                
                                                                                                           Foto privat
                                                                Flyet vårt


Men hva med de gamle damer og flysikkerhet? På flyet ned var det en del eldre i ett reisefølge med reiseledere. De viftet med papirer fra Nav og Rikstrygdeverket. Det er helt sikkert hyggelig å få dekket noen utgifter når man er gammel og skal til syden. Men, og det er et men, da skal man jo helst få bedre helse, og ikke gjøre hva man kan for å ødelegge den. Og det var hva en i det selskapet forsøkte. Hun hadde kjøpt en 1/2 liter med vodka, og begynte å drikke av flasken i flyet, og det smakte tydligvis. Hun kunne ikke helt fatte at flyvertinnen mente hun ikke kunne fortsette slik, da man ikke kan ha med seg sprit på restuaranter. Hun fikk beskjed om å legge den på bagasjehyllen, noe hun gjorde. For en stakket stund, ca ett minutt. Så var det opp å hente den igjenn, for så å sette den til munnen for å drikke. Uheldigvis for damen så flyvertinnen dette. Da hun forsøkte å ta flasken fra dammen, ble det delvis håndgemeng. Hun ville overhodet ikke gi slipp på flasken, men det måtte hun. Og rett ned i setet bar det. Og flasken, den så hun ikke mere til. Hadde det ikke vært bedre å få ta med seg en flaske vann ombord? I hvert fall sikkerhetsmessig. Men jeg skal mer enn gjerne påstå at det hadde vært ganske fornøyelig å se det ferdige resultatet. Efter en halv liter vodka. En eldre dame med høreapparat, briller og stokk ned flytrappen!
Blogg off.

tirsdag 18. januar 2011

En mullah, en ung kvinne og noen hattifnatter

Blogg on.
Vi har besøk her i landet. Av en gjest som vi ikke har invitert. Han inviterte seg selv, som en kvoteflyktning. Og seilte inn i landet under FN-flagg. Det flagget han burde ført er Jolly Roger, eller sjørøverflagg på norsk. Han skal vistnokk være from og har tittel av mullah. Og mullahen ser ut til å trives, for han har ingen intensjon om å forlate oss, bortsett fra når han tar noen ferieturer til hjemlandet for å treffe gamle kjente, samt å sjekke at alt er som det var før han reiste til oss. Han har bosatt seg i et land hvor vi har pressefrihet, talefrihet, fri religionsutøvelse, stemmerett for alle uansett kjønn og et rettsvesen som tilsynelatende fungerer. Absolutt alt han forakter. Og det er alt han forakter som gjør at han fortsatt er her. For bortsett fra noen hattifnatter i vår nasjonnalforsamling og i byråkratiet, er det stor enighet om at han bør forlate landet. Selv domstolene sier at han er en fare for rikets sikkerhet, og opprettholder vedtaket om at han skal utvises. Men han slipper å reise, det holder å melde seg for politiet. Og hva bidrar han med? Absolutt ingenting.
Vi har også besøk av en ung kvinne. Også hun ulovlig i landet, og har ifølge UNE ikke krav på hverken asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Hun snakker godt norsk og har tatt en utmerket utdannelse, alt ulovlig. Og her sitter hattifnattene i byråkratiet og behandler regelverket helt firkantet. Hun skal utvises og utransporteres snarest. Helt greit, i og for seg. Vi er vel alle enige i at de som er her ulovlig, bør sendes ut, jo før jo bedre. Men her har vi en asylsøker som er alle politikeres drøm, en som har lært seg norsk, har tatt utdannelse og ikke minst, intergrert seg. En som nasjonen kan dra nytte av. Skal man sende ut folk som er her ulovlig, er det sikkert noen tusen som står foran henne i køen. Tar de seg bryderiet med en tur langs den nedre delen av Akerselven en kveld, så kan de bare der samle en hel buss med asylsøkere som er her ulovlig, og de fleste av dem er småkriminelle. Disse som ikke har intergrert seg, og som lever av kriminell virksomhet bør sendes ut før den unge kvinnen. Og mens dette pågår, skylder politikere, byråkrater og embedsmenn på hverandre om hvordan denne situasjonen har oppstått, og ikke minst hvem har skylden. Og de vasker hendene sine. Ofte.
Og hva så med mullahen? Han koser seg nok over hattifnattene som forvalter lovgivningen her i landert, og smiler og humrer i skjegget hver dag på vei til og fra politiet, når han overholder meldeplikten. Nu er jeg trøtt av hele greia, så mitt kjære land: God natt og sov godt, men dere hattifnatter må ikke ta en Tornerosesøvn. For når dere engang våkner, da vil det være meget å styre, men lite igjenn å forvalte.
Blogg off.

søndag 9. januar 2011

Staten-en garantist?

Blogg on.
Staten skal være en garantist for at vi får det vi er berettiget til,når vi trenger det. Men er den egentlig det? Ihvertfall ikke for de som deltar i krigsopperasjoner for staten,og som kommer hjem sterkt skadet. Her endrer historien seg ikke i det helle tatt. Vi kan begynne med krigsseilerene. Churchill uttalte at i krigen 1940-1945 var den norske handelsflåten verdt 1.000.000 mann. Og den var kontrollert og drevet av regjeringen gjennom Nortraship, verdens største handelsrederi. Da de norske sjøfolkene hadde høyere hyre enn de britiske, ble de ved en avtale mellom britene og Nortraship tvangstrukket for å utjevne forskjellen. Ved krigens slutt utgjorde det en anselig sum. Og den ble tilbakebetalt av britene. Til Nortraship. 30.april 1945 hadde Nortraship £239,132,929, og finansdepartementets samlede uttak var £119,785,981. Nortrashipfondet som var et resultat av hyretrekk, var offisiellt i september 1946 på 43 millioner Kr, men allerede etter 9 mnd. drift under krigen var 58 millioner Kr. borte. Og fikk sjøfolkene noen av disse pengene i fondet? Veldig lite. Det var ingen automatikk. De måtte søke penger fra Nortraships sjømannsfond. Og de som fikk, de mottok det ex-gratia. Staten følte ingen forpliktelse til å utbetale, men de gjorde det likevel - av velvilje. Og de kalte det Æreslønn. Og det ble bare utbetalt til de som var i live. Ingen efterlatte fikk penger.
Og hva har dette med dagens situasjon å gjøre? Ganske meget. Vi har de siste dagene lest om veteraner fra Afghanistan og andre urolige områder som sliter med å få den oppfølgingen og erstatning som de rettmessig tilkommer. De har tjent landet med stor rissiko, og noen har kommet hjem sterkt skadet. Den umiddelbare medisinske oppfølging har de fått, men hva med erstatning for de skadene de er blitt påført i tjenesten? Sansynligvis vil den utebli, ihverfall det meste. Når tjenesten er ferdig, er også staten ferdig med soldatene. Det er ikke en stat verdig at sterkt skadde veteraner skal være nødt til å hyre advokater for å gå til sak mot staten for å få det de har krav på. Og staten sier det skal vi se på, når pressen skriver om det. Og ærlig talt, jeg tror at de bare kommer til å se på det. Jeg tror ikke de kommer til å gjøre noe særlig mere med de sakene. Bare se på sjømanssfondet. Det er lite som er utbetalt, og nu er det vel knapt noen som er i live, slik at de kan søke. Og hvem tilkommer da pengene? Den norske stat. Et stort statlig ran fra redelige folk som satte livet på spill i en vanskelig tid for landet. Og dagens veteraner? De vil sansynligvis utkjempe det lengste og vanskeligste slag mot de som sendte dem til krigssonen. Så er staten en garantist? Ikke for de det gjelder. Bare for egen vinning og prestisje. Intet er forandret, bare tid og sted.
Blogg off.