Et gammelt og et nytt.

Blogg on.
I dag er det nyttårsaften, og et gammelt år er på hell. Det er bare noen timer igjen til champagnekorkene sprettes og rakettene fyker i været. Og vi skal ønske hinanden godt nyttår. Men hva har det gamle året avstedkommet? For noen har det helt sikker vært et gledens år, for andre ikke fult så bra. Noen har opplevd gledelige ting både på arbeid og i det private, andre muligens det stikk motsatte, det kan best beskrives i all enkelthet som et Annus Horribilis. For min del er det verste jobbmessig, da arbeidsgiver kynisk og bevist fjerner det ene godet etter det andre, og det i et år som ser ut til å bli det beste resultatet i bedriftens historie. De er så finurlige at de tar på områder som det er vanskelig å protestere på, og en vil bli satt i et dårlig lys utad dersom man drister seg til å nevne det. Som Scrooge McDuck ville sagt det: En krone her, og en krone der. Men dettte er egentlig et lite problem sett i relasjon til alt annet som skjer rundt oss.
Og hva med politikerne våre? De har holdt på med sitt, og intet nytt er å melde fra den fronten, men det var vel heller ikke å vente. Det eneste nye er noen gaver til gudmødre, litt partistøtte på kanten av hva som er bra og noen tidligere politikere som ikke skjønner at styregodtgjørelese er å annse som inntekt. Noe annet er vel ikke å vente, da de selv har vært med å foreslå,behandle samt stemme over lovforslaget om pensjonsordninger til dem selv. Når de ikke forstår sine egne pensjonsregler, hvordan skal da resten av nasjonen skjønne reformen som trer i kraft om noen timer? At tidligere politikere ikke skjønner det, er ingen bombe, for det finnes intet som er mer fraværende, forhenværende og tidligere enn tidligere politikere. Og at de ikke skjønner hva de selv har bestemt,bør vel heller ikke forundre noen.
Hva kan vi så forvente oss av det nye året? Jeg vet ikke. Jeg for min del har ingen illusjoner. Det som måtte komme av gode eller mindre bra dager, orker jeg ikke å bruke tid og energi på før det eventuelt skulle dukke opp. Sansynligheten for at det man bekymrer seg for skal skje,er liten. Det eneste jeg i så henseende går glipp av, er mange bekymringer som det ikke blir noe av,samt all den gode depresjonen som ligger i alt det jeg slipper å bekymre meg om. Og så er det valg i 2011. Da får vi et riksdekkende sirkus av politikere som igjen skal rundt å trykke hender på sykehus og aldershjem,fortelle alt det de har utrettet på område, og hva de akter å gjøre videre. Andre vil reise rundt på de samme institusjoner og efterpå fortelle hvor dårlig det står til. For så å smøre på hva de akter å endre. Med andre ord,alle politikerne vil kombinere et maksimum av ord med et minimum av innhold for å oppnå velgerenes gunst. For så å inntet gjøre de neste fire årene. La oss minnes Otto von Bismarck sine ord: Det loves og lyves aldri så meget før et ekteskap,et valg og en krig.
GODT NYTT ÅR.
Blogg off.

Kommunikasjon

Blogg on.
For en stund siden var jeg på kurs.For å lære enkel kommunikasjon.Nu er det sansynligvis noen som mener at jeg har behov for det, da det av og til skjer at jeg bruker den kombinasjonen som er nevnt i avsnittet over. Det vi skulle lære var å kommunisere på en enkel,klar og tydelig måte,slik at man unngår misforståelser mellom den som som snakker og den som lytter.Vi kjenner jo alle eksempelet: Skyt ham ikke vent til jeg kommer. Sett komma der det passer.De hadde en gjesteforeleser,og det var interessant å høre hvordan en som hadde kontakt med kunden på telefon hele dagen kommuniserte. Han hadde noen knep å lære bort.Så langt var alt vel.Så skulle vi ha gruppearbeid.Og det var da det skjedde.Plutselig forsvant den enkle kommunikasjonen.Som dugg for solen.Det ble snakket om caser.Og vi skulle løse caser.Men hva er caser?Det første som slo meg,var keiser,men de siste keiserriker i Europa,Wilhelm II av Tyskland og Habsburgerne i Østerrike-Ungarn, ble borte i 1918,og den siste keiser i Europa,George VI,mistet tittelen i 1947 da India ble selvstendig. Da sitter vi igjen med keiseren av Japan, men han har neppe noget med caser på et kurs å gjøre.Men tilbake til spørsmålet, hva er caser?
Vi finner ikke ordet på norsk.Ifølge Webster`s Dictionary er caser: One that cases or that makes,packs or work with cases or casings. Det er også slang på engelsk,muligens fra Yiddish, og uttales keser,og brukes om myntenheten crown.Det samme på amerikansk for "A five shilling coin."Det var vel neppe påtenkt at det var det vi skulle bry de stakkars hodene våre med.Jeg ble meget forvillet over rar og defus tale fra de som ledet kurset.Hvorfor skal man gjøre det mer komplisert med rare ord som ikke finnes på norsk,og har en helt annen betydning på et annet språk?Kunne de ikke bare sagt at vi har noen reelle hendelser som vi skal se nærmere på,og vi har bestemt hvilken gruppe som skal løse hvilke saker.Men, det var alfor enkelt.Det budskapet hadde vi mottatt og forstått uten å tenke.Men god og tydelig kommunikasjon hadde det vært.
Blogg off.

Er det mulig?

Blogg on.
Er det noen som husker vinteren 2002/2003? Da var det kaldt da. Det var så kaldt at termometeret var så lavt at det ikke kom lenger ned,og kvikksølvet frøs enkelte steder. Ja så kaldt var det, at Fimbulvinteren fortonet seg som en mild vårvind. Dersom man våget seg ut begynte en straks å fryse, og hvis en var så dum at en stod stille i mer en ett minutt, da frøs man fast. Da måtte man bruke åpen ild eller varmt vann for å komme løs. Åpen ild var ekstremsport og vannet frøs til is før det kom frem til den stakkaren som stod stille. Og samtidig som kvikksølvet sank, steg strømprisene til astronomiske høyder, for første gang over 1 krone KWH. Folk skrek opp, avisene skrev med krigstyper og politikerne snakket over seg. Som vanlig.

                                                                                                           Foto privat

Arkivfoto, en kald vinternat  


Folk jamret seg over at de ikke hadde råd til å fyre,langt mindre betale regningen. Det var på randen av regjeringskrise,avisene forlangte Stensnæs sin avgang. TV-stasjonene hadde debatter. Og der var det ikke kaldt. Det gikk varmt for seg. Alle var enige om at noe måtte gjøres. I fremtiden kunne man ikke leve med slike tilstander.Og slik gikk årene med nye diskusjoner når det ble kaldt, lite vann og dyr kraft.

"No e det påan igjenn"sang en trubadur. Og sannelig, nu er de jammen igang igjenn. Her om dagen kom det en ny debatt på TV. Samme tema, høye priser,lav fyllingsgrad,og dårlig oveføringsnett. Kverna gikk på samme måte, samme argumenter, og sannelig var det blant de nye aktørene en gammel kjenning fra 2002/2003. Med den samme retorikk. Og hva har de klart og gjøre for å løse problemene siden 2003? De har brukt noen milliarder på å bygge noen gasskraftverk og noen mobile. Men de kan ikke bruke dem, de mangler rensing og overførselsnettet er fortsatt for dårlig.
Hvordan kan dettte være mulig? Det er fordi politikk er det umuliges kunst. Nils Kjær sin satiriske komedie "Det lykkelige valg" fra 1913 har muligens svaret. Stortingsmann Celius sier til sin frue før valget: Lavinia,på Stortinget, der er det godt å sitte. Og der sitter de godt,og de disputerer uten å gjøre noe for å løse problemet. De gjør det de er meget gode på, å kombinere en mengde ord med et minimum av innhold. For på Tinget er godt å sitte. Og der er det varmt.
Blogg Off

Julebåten

Blogg on.
Nu har jeg vært på en reise. Det var sist helg.En sjøreise. Bare til København, men dog en sjøreise. Dette er en tradisjon, og de skal som kjent ikke brytes. Og ikke når det gjelder julen. Den sjøreisen jeg foretok var med Khrustsjovs julebåt, og den har de siste årene seilt til København.Direktøren hadde selvsagt hentet ut bilettene på fohånd, og delte de ut til deltagerne rett før landgangen, med et velkommen skal du være og god tur.Vi hadde alle lugarer i den øvre klasse ombord, som det seg hør og bør.Etter at vi var kommet vel til rette i lugarene, samlet vi oss i Loungen til lette forfriskninger. Presis kl.1655 var det avmelding for inspeksjon av lugar,og den ble funnet i orden og godkjent av direktøren. Ved avgang var det samling på balkongen for utbringelse av en skål for fedrelandet.

Kl 1800 ble vi samlet i konferansesalen ombord til utvidet hjernetrim. Det var den sedvanlige tredelte konkurransen. Det ble så jevnt at det måtte finregning til for å kåre en vinner.Og så var det mat. Med egen hovmester, en treretters med vin, og portvin til deserten. Og til kaffen kom det sannelig Cognac. Tro det eller ei, direktøren hadde bestilt time hos Dr.Nielsen den påfølgende dag.Og han har kontor i en tvergate til Nyhavn.

Dr. Nielsen på sitt kontor

Under middagen kom de fleste rundt meg i humør. Både Direktøren, Løvene, Storblom, Krise og undertegnede. Efter maten trakk vi inn i pianobaren, men der var det intet piano. Bare en som spilte gitar, men hva i all verden har den å bestille i en pianobar. Der skal det være et piano. For man kan jo ikke henge på en gitar efter midnatt. Da blir det mye skrik og lite spilling. Og sjøen var grei. Til tross for vindstyrke 12, liten kuling for de som ikke vet det, merket jeg lite til sjøen, da vi fikk den inn akter. Men er man på båt, så kan det jo være ok å kjenne det. Når vi kom frem, holdt direktøren ord, og Dr.Nielsen møtte frem på Brooklyn Cafe, og sørget for at vi fikk vår medisin. Og så var dagen til fri disposisjon.
Hjemturen gikk også over all forventnig, alle kom seg ombord i tide, slik at ingen behøvde å reise med fly hjem i år. Forøvrig er det intet mer at bemerke.
NB. Det er det. Direktøren måtte innom tollerne ved ankomst Oslo. Men det gikk bra. Velkommen igjen til neste år.Ikke til tollerne, men til alle de som deltok på Khrustsjovs julebåt
Blogg off