Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

tirsdag 29. juli 2014

En sporvogn til besvær.

Blogg on.
Det er en stund siden sist gang jeg skrev noe her, faktisk veldig lenge siden, og meget har skjedd siden den gang. Blant annet har jeg skiftet arbeidssted, noe som har medført at jeg ikke lenger kan kjøre bil til mitt arbeidssted, -jeg er både nødt til og blitt påtvunget å kjøre trikk. Med Ruter sin fantastiske evne til å få det nevnte fremkomstmiddel til å komme når det skal. I rute, i henhold til oppsatt rutetabell. Og dessverre for Ruter, så er det noe de svært sjelden er når det gjelder den trikken som går til Kjelsås. Særlig når den skal ned mot sentrum. Og det er værst, for da er jeg trøtt og ikke mottagelig for forsinkelser.
Og i sommer har de gjort det bra. Nu skal de utbedre ved endestasjonen, og i den forbindelse har det i 2 uker gått buss for sporvogn, eller skal jeg si at det kommer en buss, av og til. OK, rett skal være rett, forrige uke var ikke så aller verst, men den første uken og begynnelsen på denne har så langt vært drepende dårlig. Det virker som logistikken deres til tider er på høyde med et landskjent råd, også kjent som Supperådet. Det kan jo ikke være så vanskelig å få bussen i rute, når det ikke finnes hindringer eller trafikk, og hele runden til bussen tar 10 minutter tur/retur. Men, av undre over alle undre, de klarer ikke å få det til. Idag kom bussen fire minutter for sent om morgenen, og det medførte 6 minutters ekstra venting på Storo. Og når jeg skulle hjem, vi må bytte til buss på Disen,var det noen buss på Disen? Prøv å gjette, men jeg svarer helt klart nei. Det ble 10 nye minutter å vente.
Jeg har ett hjertesukk. Når jeg som ikke er et utpreget A-menneske klarer å stå opp for å komme på jobb, forventer jeg at de som skal kjøre meg til jobb, klarer å stå opp tidsnokk til å komme på jobb, slik at de får kjørt meg til jobb. Jeg har jo forhåndskjøpt bilett for å bli befraktet av Ruter når jeg trenger det, og ikke for å stå og vente på at de skal komme! Dersom de kommer. Og dette skal fortsette til november. Så det er helt korrekt oppfattett, det er en sporvogn til besvær, og ikke til begjær. Og det siste for jeg vel neppe noen gang oppleve. Men nu skal jeg snart ha ferie, og fri fra disse for meg redselsfulle opplevelsene. Ihverfall for en stakket stund.
Blogg off.