Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

fredag 30. desember 2011

Den søte juletid.

Blogg on.
Den søte juletid er det noget som heter. Men er den egentlig så veldig søt, dersom vi ser bort fra handelsstanden. Den kan være meget masete med alt som følger med. Tenk på alt det som skal gjøres. Man skal handle julemat,julepresanger,julegløgg og juledram, alt i løpet av noen få uker. Og når julen er over, er det igang på nytt. For da kommer nyttår. Og opp i alt dette maset kom den første sneen, like overraskende på de fleste, i år som i fjor. Med det herlige resultatet at biler står stille, sklir sidelengs og baklengs, og få kommer tidsnok på arbeidet.Noen heldige rekker å stemple inn når de egentlig skulle gå hjem. Og hjemme, der skal huset vaskes til den store gullmedaljen, fra kjeller til loft, enten det er nødvendig eller ikke. For ikke å snakke om all pyntingen.
Og her er det mulig å ha det litt morsomt. I hvertfall dersom man skal sette opp en julekrybbe.I disse realitytider kan man jo ha dette som en familiekonkurranse, og gjette på hvor de enkelte deltagere til krybben er, og når de kommer på plass. Og de som skal på plass i krybben kan jo også bli utstemt ettersom dagene mot julaften nærmer seg. Jeg skulle tro at det er noen gjetere som ligger dårlig ann når det gjelder utstemmingen, og ikke minst noen vise menn. Spesielt de to som ikke medbringer gull. Det eneste sikre er at krybben og stjernen, Josef, Maria og Jesusbarnet skal være igjenn, men de behøver jo strengt talt ikke komme frem før julaften.
Og da er vi ved hovedmålet, julekvelden. Årets julemote for nisser er som i fjor. For Nissefar er det en gammel krok med skjegg og kledd i rødt. For Nissemor er det som vanlig en rød, knekort drakt med hvite kanter, samt pene ben. Og Nissen kommer og spør på sedvanlig måte om det er noen snille barn der. Det må jo være for og forsikre seg om at ingen av de tilstedeværende har vært ute og kastet sneball med småstein inni, eller kastet en sneball i planeten på en eldre person, slik at pynten på toppen føk avgårde. Selvfølgelig vil ingen innrømme det. Og hvilken lærdom gir man sine barn? De blir opplært til ikke å gå bort til fremmede, men oppfordres til å sitte på fanget til en fremmed Nisse, det blir de. Og ikke nokk med det: De skal helst klemme Nissen. Det er ikke rart at de blir frustrerte.
For ikke å snakke om det store omfanget av barnearbeid den kvelden. De eldre har jo vondt i ryggen og  har dårlige knær, eller de har forspist seg, slik at de ikke orker å krabbe under juletreet. Dit sender de ett av barnene for å hente gavene, en etter en, og helst bør barnet kunne lese, for da kan det få ett av sine yngre søsken til å gå rundt å levere pakkene til rett person, dersom de aner hvem de forskjellige er. Efter dagens normer kan jo det endres fra år til år.
Og nasjonen har hatt en forferdelig krise, og den har rammet hardt. Den har manglet smør, ordenlig smør. Men er det så forferdelig at vi ikke får stappet i oss all dette mettede fettet før jul? Egentlig er vel ikke krisen annet enn en kuriositet. Men en dag før jul måtte jeg skrape is av rutene på bilen. I verdens rikeste land. Det er krise det. Når vi nu kommer inn i ett nytt år, får vi høre hvor meget folk har spist og ikke minst hvor meget de har lagt på seg, efter å ha fråtset i skinkestek, ribbe og kalkun. Men har noen egentlig spurt grisen og kalkunen hva de mener om julen? Men jeg har god samvittighet. Ikke fordi jeg ikke har spist noen av de nevnte retter, for det har jeg. Men det er ikke det jeg spiser mellom jul og nyttår jeg blir fet av-det blir jeg av det jeg spiser mellom nyttår og jul. GODT NYTT ÅR.
Blogg off.