Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

onsdag 17. november 2010

Injurierende blogger

Blogg on
En av mine lesere har kommet med en mail, hvori hun utrykker stor bekymring for at det muligens kan bli publisert innhold av injurierende karakter i fremtiden. La oss i all enkelhet kalle henne Gunda. Jeg har nu og i eftertid av Riksmålspolitisjefen blivet tildælt statsautorisasjon til at nedskrive et pikenavn i den form der det er blivet tildælt av den forættende theolog ved utøvælse av foreskrevet daapshandling. Men tilbake til det injurierende. Her kan jeg forsikre leseren om at så ikke vil forekomme. Dersom det skulle oppstå noen tvil om den saken, vil bloggen bli forelagt Forum for dannet sjikane for gjennomlesing. Og det er ett meget kompetent forum, når man ser på sammensettingen. Bortsett fra meg selv, består forumet av følgende: Riksmålspolitisjefen, Overrettsassessor Preben Winchel-Hacke, den 73 år gamle engelske professor Phil Ante, og Duke of Littlewood, til daglig bare kjent som Sir Little. Vi må heller ikke glemme de to Frognerfruene Ulla og Tutta. De to siste er et unikum på sjikane. Jeg kan betro dere at det er en fryd for øret og høre dem når de tar sitt tredje glass med sherry, og slipper sjikanen løs. Men alt er holdt i en dannet tone, på en slik måte at ingen behøver å føle seg støtt. Det er faktisk stor kunst de to Frognerfruene utøver. Og de gjør det i all offentlighet. De kan treffes hver eftermiddag fra kl.1500 ved sitt stambord på Frascati. Det er vel verdt et besøk.
Så til leserne, og spesielt til Gunda. Skulle det bli fremsatt noen påstander som overskriften på denne bloggen tilsier, vil det bli behandlet av Forum for dannet sjikane, og svar vil bli tilsendt promte. Den som klager må regne med å bli sjikanert, men på en dannet måte.
Blogg off.

torsdag 11. november 2010

Var det verdt det?

Blogg On.
I dag er det Rememberance Day. Dagen da den ukjente soldat ble gravlagt i Triumfbuen og Westminster Abbey i 1920. Dagen da vesten ærer og minnes sine døde fra alle kriger. Britene har markert det i 10 dager allerede. De går med sine poppies, eller valmuer av papir på klærne, som et minne om de britiske soldater som pyntet uniformene sine med valmuer etter et grusomt slag under krigen 1914-1918. Den første verdenskrig, den store krigen. Den forferdelige krigen som slaktet millioner av soldater på begge sider, som la Europa øde. Krigen som skulle gjøre slutt på all krig. Og den begynte som en idiotkonflikt på Balkan, som så meget annet, og endte opp med at den gamle verden gikk under. Fire imperier raknet, det Russiske, Tyske, Østerrike-Ungarn og det Ottomanske.Kartet måtte tegnes om, bare for å bli justert tilbake til start 27 år senere.
Det var den første mekaniske krig, med motoriserte manøverelementer. Og det begynte bra, spesielt for tyskerne. De rykket raskt frem med jernbanen så langt den gikk, og der den stoppet, gravde de seg ned. Fronten ble stående der hele krigen, bare justert litt frem og tilbake. Den første måneden av krigen hadde over en million vervet seg på begge sider, de dro smilende og syngende til fronten,bare for å bli slaktet ned av maskingeværene i første stormanngrep. Overlevde man de første ukene, var man for veteran å regne. Og generalene hadde løsningen. Vi nærmer oss  ett gjennombrudd,sa generalene. La oss bare få noen nye armekorps, slik at vi kan slå enn kile inn i fiendens linjer. Slik holdt de på gjennom hele krigen, Det eneste de oppnådde var å telle flere døde, Ved Arras, Ypres og Somme kunne det være over 100.000 døde pr slag. Og det på bare en dag. Krigstrettheten meldte seg på begge sider, mest på den Tyske. Ingen av partene hadde vunnet noen ting. Ingen militær seier var vunnet. Da våpenhvilen ble undertegnet 11 november 1918 i en togvogn utenfor Paris, var allerede grunnlaget for den neste krigen lagt, og den kom i 1939.
Hva ser vi i dag av ting som ble innført under den store krigen? Og da tenker jeg ikke på fly og stridsvogner. Vi må stå opp en time tidligere, 6 måneder hvert år. Sommertid kalles det, og ble innført i England under 1.verdenskrig. Den har vært standhaftig og holdt seg siden. Den er det eneste vi i dag kan se som en følge av krigen. Til og med lukking av puber i lunchtiden i England er borte. For dette døde over 8.5 millioner mennesker, og over 21 millioner ble såret.
Var det verdt det?
Blogg off

søndag 7. november 2010

Fole ball

Blogg on.
Neida, ta det helt med ro. Jeg skal ikke skrive hverken nynorsk, dialekter eller samrørsnorsk, som er en meget utbredt dialekt i statstkanalen NRK. Jeg har nemmelig vært på ball, et fole ball.Hos Fole og Nattergalen. Forrige helg var jeg invitert på ball hos de nevnte personer, sammen med Khrustsjov,Pillin,Mellompillin,Kjempestore Pillin, Ellen-Sophie og Ninen. Det siste er ikke skrevet feil, da jeg foreløbig ikke har autorisasjon til å skrive ord med a-endelser. Selv ikke pikenavn. Her kan nevnes at søknad er sendt til Riksmålspolitisjefen for å inhente den nødvendige statsautorisasjon for i fremtiden å ungå slike skrivemåter. Som kjent skal a-endelser ikke forekomme på Riksmål. Nu lurer sikkert deltagerne på om jeg har glemt en person, noe jeg ikke har. Det er Hr. Pedersen. Denne snille og hjelpsomme mannen som har passert et anntall år, og derfor syntes det er på tide med en noget mer anstendig tiltaleform. Hr. Pedersen, det er nu akseptert og innført. Men hva er ball. Det er potetball, røket lammekjøtt, gulerøtter,kålrabi og baconskiver, samt kokte poteter. Efter hovedmåltidet ble det servert verdens beste kake,kaffe og Cognac. Mat og kake var laget av Ellen-Sophie. Måtte hun ta seg brydderiet med å gjøre det til neste år.
Etter at dette var fårtæret, ble det arrangert en musikkonkurranse, med sedvanlig diskusjon.Mens diskusjonen pågikk oppdaget jeg til min store forundring at ikke alle damer blir løsslupne sparkepiker når de blir kilt under foten. Noen liker det faktisk, og nøt hvert sekund.
Det bør til sist nevnes at hjemreisen forgikk standsmessig og uten uhell i Godseierens fornemste kjøretøy som var stillet til disposisjon med sjåfør.
Jeg for min del vil efter denne aften medgi at det er bedre for selskapet å ha ett halvt lam i magen en ett helt på ute på beite.
Blogg off.

onsdag 3. november 2010

Trim,-bare et gode?

Blogg on.
I dag var det trim i arbeidstiden, eller pausegym som noen foretrekker å kalle det. Den begynte kl.1000, sent nok til at jeg har skrudd av autopiloten, og gått over til manuell navigering. Men har jeg egentlig behov for denne trimmen, jeg som trimmer to ganger hver dag, hele året. Ikke det at jeg løper en mil to ganger daglig. Neida, jeg er ganske måteholden i så henseende. Jeg tar en situp når jeg finner det for godt å stå opp om morgenen, og strekker den ut om kvelden når tiden er inne til å krype i KO og gå av nett. Men tilbake til trimmen. Jeg skred til verket med løftet hode, mot i brystet og innsatsvilje lysende ut av øynene. Det hadde muligens noe med den unge trimøse å gjøre.Nokk om det. Jeg var overlykkelig over øvelsene vi skulle gjøre. Armer oppad strekk,sving med armene og lett knebøy. Jeg er ganske god på det, faktisk bedre enn de fleste. Men hvor lenge var jeg i paradis? Ikke særlig lenge. Plutselig, og uten forvarsel fikk trimøsen det for seg at vi skulle utføre noen enkle yogalignende øvelser. Som den dannede personen jeg er, protesterte jeg ikke,men utførte alle øvelsene. Det var da det skjedde. Jeg oppdaget nye ting i kroppen. Ikke nye muskler. Snarere tvert i mot. Det var noen gamle, glemte og ikke særlig smidige muskler som annonserte sin tilstedeværelse, og de hadde ikke vært tilstede de siste 30 år. Da sank hodet,motet i brystet forsvant og innsatsviljen i øynene sluknet. Det ble mørkt. Helt mørk. Ennu mørkere enn en beksvart natt i det indre av afrika uten belysning.Men som sagt, jeg er en dannet person,og klaget ikke, Jeg gjennomførte det hele uten å mukke, uten å kny,jeg huffet ikke en gang. En annen og vesentlig årsak er at jeg kunne jo ikke gi meg i påsyn av mine kolleger og den unge trimøse. Det
er første gang jeg er mer støl etter en lett trim en før den begynte. Er dette i det hele tatt sundt? Dere for gjøre dere opp en mening om det selv. Jeg for min del ser frem til å strekke ut dagens situp når tiden er inne.
Blogg off

mandag 1. november 2010

Min første blogg

Blogg on.  Her vil det ikke forekomme et eneste politiskt korrekt innlegg. Det meste vil bestå av et skjevt blikk på egne opplevelser,samt noen aktuelle hendelser.Det som blir publisert på denne siden,bør ikke bli tatt på alvor,snarere leses med glimt i øyet og ta det for hva det er verdt, en endeløs rekke av ord, med et marginalt lite seriøst innhold.Den eneste garantien jeg kan gi, er at bloggen etter beste evne skal holdes i et probert riksmål.Jeg kan også forsikre at ingen i mine omgivelser lenger kan føle seg sikre på at de ikke vil bli omtalt som en del av mine betenkninger. Dog vil det bli gjort på en slik måte at det bare er de som kjenner til personene som vil være i stand til å identifisere dem.
Nu måtte jeg nyse,så det for være nok arbeid for i dag.

Blogg off.