Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

fredag 31. desember 2010

Et gammelt og et nytt.

Blogg on.
I dag er det nyttårsaften, og et gammelt år er på hell. Det er bare noen timer igjen til champagnekorkene sprettes og rakettene fyker i været. Og vi skal ønske hinanden godt nyttår. Men hva har det gamle året avstedkommet? For noen har det helt sikker vært et gledens år, for andre ikke fult så bra. Noen har opplevd gledelige ting både på arbeid og i det private, andre muligens det stikk motsatte, det kan best beskrives i all enkelthet som et Annus Horribilis. For min del er det verste jobbmessig, da arbeidsgiver kynisk og bevist fjerner det ene godet etter det andre, og det i et år som ser ut til å bli det beste resultatet i bedriftens historie. De er så finurlige at de tar på områder som det er vanskelig å protestere på, og en vil bli satt i et dårlig lys utad dersom man drister seg til å nevne det. Som Scrooge McDuck ville sagt det: En krone her, og en krone der. Men dettte er egentlig et lite problem sett i relasjon til alt annet som skjer rundt oss.
Og hva med politikerne våre? De har holdt på med sitt, og intet nytt er å melde fra den fronten, men det var vel heller ikke å vente. Det eneste nye er noen gaver til gudmødre, litt partistøtte på kanten av hva som er bra og noen tidligere politikere som ikke skjønner at styregodtgjørelese er å annse som inntekt. Noe annet er vel ikke å vente, da de selv har vært med å foreslå,behandle samt stemme over lovforslaget om pensjonsordninger til dem selv. Når de ikke forstår sine egne pensjonsregler, hvordan skal da resten av nasjonen skjønne reformen som trer i kraft om noen timer? At tidligere politikere ikke skjønner det, er ingen bombe, for det finnes intet som er mer fraværende, forhenværende og tidligere enn tidligere politikere. Og at de ikke skjønner hva de selv har bestemt,bør vel heller ikke forundre noen.
Hva kan vi så forvente oss av det nye året? Jeg vet ikke. Jeg for min del har ingen illusjoner. Det som måtte komme av gode eller mindre bra dager, orker jeg ikke å bruke tid og energi på før det eventuelt skulle dukke opp. Sansynligheten for at det man bekymrer seg for skal skje,er liten. Det eneste jeg i så henseende går glipp av, er mange bekymringer som det ikke blir noe av,samt all den gode depresjonen som ligger i alt det jeg slipper å bekymre meg om. Og så er det valg i 2011. Da får vi et riksdekkende sirkus av politikere som igjen skal rundt å trykke hender på sykehus og aldershjem,fortelle alt det de har utrettet på område, og hva de akter å gjøre videre. Andre vil reise rundt på de samme institusjoner og efterpå fortelle hvor dårlig det står til. For så å smøre på hva de akter å endre. Med andre ord,alle politikerne vil kombinere et maksimum av ord med et minimum av innhold for å oppnå velgerenes gunst. For så å inntet gjøre de neste fire årene. La oss minnes Otto von Bismarck sine ord: Det loves og lyves aldri så meget før et ekteskap,et valg og en krig.
GODT NYTT ÅR.
Blogg off.

mandag 13. desember 2010

Kommunikasjon

Blogg on.
For en stund siden var jeg på kurs.For å lære enkel kommunikasjon.Nu er det sansynligvis noen som mener at jeg har behov for det, da det av og til skjer at jeg bruker den kombinasjonen som er nevnt i avsnittet over. Det vi skulle lære var å kommunisere på en enkel,klar og tydelig måte,slik at man unngår misforståelser mellom den som som snakker og den som lytter.Vi kjenner jo alle eksempelet: Skyt ham ikke vent til jeg kommer. Sett komma der det passer.De hadde en gjesteforeleser,og det var interessant å høre hvordan en som hadde kontakt med kunden på telefon hele dagen kommuniserte. Han hadde noen knep å lære bort.Så langt var alt vel.Så skulle vi ha gruppearbeid.Og det var da det skjedde.Plutselig forsvant den enkle kommunikasjonen.Som dugg for solen.Det ble snakket om caser.Og vi skulle løse caser.Men hva er caser?Det første som slo meg,var keiser,men de siste keiserriker i Europa,Wilhelm II av Tyskland og Habsburgerne i Østerrike-Ungarn, ble borte i 1918,og den siste keiser i Europa,George VI,mistet tittelen i 1947 da India ble selvstendig. Da sitter vi igjen med keiseren av Japan, men han har neppe noget med caser på et kurs å gjøre.Men tilbake til spørsmålet, hva er caser?
Vi finner ikke ordet på norsk.Ifølge Webster`s Dictionary er caser: One that cases or that makes,packs or work with cases or casings. Det er også slang på engelsk,muligens fra Yiddish, og uttales keser,og brukes om myntenheten crown.Det samme på amerikansk for "A five shilling coin."Det var vel neppe påtenkt at det var det vi skulle bry de stakkars hodene våre med.Jeg ble meget forvillet over rar og defus tale fra de som ledet kurset.Hvorfor skal man gjøre det mer komplisert med rare ord som ikke finnes på norsk,og har en helt annen betydning på et annet språk?Kunne de ikke bare sagt at vi har noen reelle hendelser som vi skal se nærmere på,og vi har bestemt hvilken gruppe som skal løse hvilke saker.Men, det var alfor enkelt.Det budskapet hadde vi mottatt og forstått uten å tenke.Men god og tydelig kommunikasjon hadde det vært.
Blogg off.

søndag 5. desember 2010

Er det mulig?

Blogg on.
Er det noen som husker vinteren 2002/2003? Da var det kaldt da. Det var så kaldt at termometeret var så lavt at det ikke kom lenger ned,og kvikksølvet frøs enkelte steder. Ja så kaldt var det, at Fimbulvinteren fortonet seg som en mild vårvind. Dersom man våget seg ut begynte en straks å fryse, og hvis en var så dum at en stod stille i mer en ett minutt, da frøs man fast. Da måtte man bruke åpen ild eller varmt vann for å komme løs. Åpen ild var ekstremsport og vannet frøs til is før det kom frem til den stakkaren som stod stille. Og samtidig som kvikksølvet sank, steg strømprisene til astronomiske høyder, for første gang over 1 krone KWH. Folk skrek opp, avisene skrev med krigstyper og politikerne snakket over seg. Som vanlig.

                                                                                                           Foto privat
Arkivfoto, en kald vinternat  


Folk jamret seg over at de ikke hadde råd til å fyre,langt mindre betale regningen. Det var på randen av regjeringskrise,avisene forlangte Stensnæs sin avgang. TV-stasjonene hadde debatter. Og der var det ikke kaldt. Det gikk varmt for seg. Alle var enige om at noe måtte gjøres. I fremtiden kunne man ikke leve med slike tilstander.Og slik gikk årene med nye diskusjoner når det ble kaldt, lite vann og dyr kraft.
"No e det påan igjenn"sang en trubadur. Og sannelig, nu er de jammen igang igjenn. Her om dagen kom det en ny debatt på TV. Samme tema, høye priser,lav fyllingsgrad,og dårlig oveføringsnett. Kverna gikk på samme måte, samme argumenter, og sannelig var det blant de nye aktørene en gammel kjenning fra 2002/2003. Med den samme retorikk. Og hva har de klart og gjøre for å løse problemene siden 2003? De har brukt noen milliarder på å bygge noen gasskraftverk og noen mobile. Men de kan ikke bruke dem, de mangler rensing og overførselsnettet er fortsatt for dårlig.
Hvordan kan dettte være mulig? Det er fordi politikk er det umuliges kunst. Nils Kjær sin satiriske komedie "Det lykkelige valg" fra 1913 har muligens svaret. Stortingsmann Celius sier til sin frue før valget: Lavinia,på Stortinget, der er det godt å sitte. Og der sitter de godt,og de disputerer uten å gjøre noe for å løse problemet. De gjør det de er meget gode på, å kombinere en mengde ord med et minimum av innhold. For på Tinget er godt å sitte. Og der er det varmt.
Blogg Off

torsdag 2. desember 2010

Julebåten

Blogg on.
Nu har jeg vært på en reise. Det var sist helg.En sjøreise. Bare til København, men dog en sjøreise. Dette er en tradisjon, og de skal som kjent ikke brytes. Og ikke når det gjelder julen. Den sjøreisen jeg foretok var med Khrustsjovs julebåt, og den har de siste årene seilt til København.Direktøren hadde selvsagt hentet ut bilettene på fohånd, og delte de ut til deltagerne rett før landgangen, med et velkommen skal du være og god tur.Vi hadde alle lugarer i den øvre klasse ombord, som det seg hør og bør.Etter at vi var kommet vel til rette i lugarene, samlet vi oss i Loungen til lette forfriskninger. Presis kl.1655 var det avmelding for inspeksjon av lugar,og den ble funnet i orden og godkjent av direktøren. Ved avgang var det samling på balkongen for utbringelse av en skål for fedrelandet.
Kl 1800 ble vi samlet i konferansesalen ombord til utvidet hjernetrim. Det var den sedvanlige tredelte konkurransen. Det ble så jevnt at det måtte finregning til for å kåre en vinner.Og så var det mat. Med egen hovmester, en treretters med vin, og portvin til deserten. Og til kaffen kom det sannelig Cognac. Tro det eller ei, direktøren hadde bestilt time hos Dr.Nielsen den påfølgende dag.Og han har kontor i en tvergate til Nyhavn.


Dr. Nielsen på sitt kontor
Under middagen kom de fleste rundt meg i humør. Både Direktøren, Løvene, Storblom, Krise og undertegnede. Efter maten trakk vi inn i pianobaren, men der var det intet piano. Bare en som spilte gitar, men hva i all verden har den å bestille i en pianobar. Der skal det være et piano. For man kan jo ikke henge på en gitar efter midnatt. Da blir det mye skrik og lite spilling. Og sjøen var grei. Til tross for vindstyrke 12, liten kuling for de som ikke vet det, merket jeg lite til sjøen, da vi fikk den inn akter. Men er man på båt, så kan det jo være ok å kjenne det. Når vi kom frem, holdt direktøren ord, og Dr.Nielsen møtte frem på Brooklyn Cafe, og sørget for at vi fikk vår medisin. Og så var dagen til fri disposisjon.
Hjemturen gikk også over all forventnig, alle kom seg ombord i tide, slik at ingen behøvde å reise med fly hjem i år. Forøvrig er det intet mer at bemerke.
NB. Det er det. Direktøren måtte innom tollerne ved ankomst Oslo. Men det gikk bra. Velkommen igjen til neste år.Ikke til tollerne, men til alle de som deltok på Khrustsjovs julebåt
Blogg off



onsdag 17. november 2010

Injurierende blogger

Blogg on
En av mine lesere har kommet med en mail, hvori hun utrykker stor bekymring for at det muligens kan bli publisert innhold av injurierende karakter i fremtiden. La oss i all enkelhet kalle henne Gunda. Jeg har nu og i eftertid av Riksmålspolitisjefen blivet tildælt statsautorisasjon til at nedskrive et pikenavn i den form der det er blivet tildælt av den forættende theolog ved utøvælse av foreskrevet daapshandling. Men tilbake til det injurierende. Her kan jeg forsikre leseren om at så ikke vil forekomme. Dersom det skulle oppstå noen tvil om den saken, vil bloggen bli forelagt Forum for dannet sjikane for gjennomlesing. Og det er ett meget kompetent forum, når man ser på sammensettingen. Bortsett fra meg selv, består forumet av følgende: Riksmålspolitisjefen, Overrettsassessor Preben Winchel-Hacke, den 73 år gamle engelske professor Phil Ante, og Duke of Littlewood, til daglig bare kjent som Sir Little. Vi må heller ikke glemme de to Frognerfruene Ulla og Tutta. De to siste er et unikum på sjikane. Jeg kan betro dere at det er en fryd for øret og høre dem når de tar sitt tredje glass med sherry, og slipper sjikanen løs. Men alt er holdt i en dannet tone, på en slik måte at ingen behøver å føle seg støtt. Det er faktisk stor kunst de to Frognerfruene utøver. Og de gjør det i all offentlighet. De kan treffes hver eftermiddag fra kl.1500 ved sitt stambord på Frascati. Det er vel verdt et besøk.
Så til leserne, og spesielt til Gunda. Skulle det bli fremsatt noen påstander som overskriften på denne bloggen tilsier, vil det bli behandlet av Forum for dannet sjikane, og svar vil bli tilsendt promte. Den som klager må regne med å bli sjikanert, men på en dannet måte.
Blogg off.

torsdag 11. november 2010

Var det verdt det?

Blogg On.
I dag er det Rememberance Day. Dagen da den ukjente soldat ble gravlagt i Triumfbuen og Westminster Abbey i 1920. Dagen da vesten ærer og minnes sine døde fra alle kriger. Britene har markert det i 10 dager allerede. De går med sine poppies, eller valmuer av papir på klærne, som et minne om de britiske soldater som pyntet uniformene sine med valmuer etter et grusomt slag under krigen 1914-1918. Den første verdenskrig, den store krigen. Den forferdelige krigen som slaktet millioner av soldater på begge sider, som la Europa øde. Krigen som skulle gjøre slutt på all krig. Og den begynte som en idiotkonflikt på Balkan, som så meget annet, og endte opp med at den gamle verden gikk under. Fire imperier raknet, det Russiske, Tyske, Østerrike-Ungarn og det Ottomanske.Kartet måtte tegnes om, bare for å bli justert tilbake til start 27 år senere.
Det var den første mekaniske krig, med motoriserte manøverelementer. Og det begynte bra, spesielt for tyskerne. De rykket raskt frem med jernbanen så langt den gikk, og der den stoppet, gravde de seg ned. Fronten ble stående der hele krigen, bare justert litt frem og tilbake. Den første måneden av krigen hadde over en million vervet seg på begge sider, de dro smilende og syngende til fronten,bare for å bli slaktet ned av maskingeværene i første stormanngrep. Overlevde man de første ukene, var man for veteran å regne. Og generalene hadde løsningen. Vi nærmer oss  ett gjennombrudd,sa generalene. La oss bare få noen nye armekorps, slik at vi kan slå enn kile inn i fiendens linjer. Slik holdt de på gjennom hele krigen, Det eneste de oppnådde var å telle flere døde, Ved Arras, Ypres og Somme kunne det være over 100.000 døde pr slag. Og det på bare en dag. Krigstrettheten meldte seg på begge sider, mest på den Tyske. Ingen av partene hadde vunnet noen ting. Ingen militær seier var vunnet. Da våpenhvilen ble undertegnet 11 november 1918 i en togvogn utenfor Paris, var allerede grunnlaget for den neste krigen lagt, og den kom i 1939.
Hva ser vi i dag av ting som ble innført under den store krigen? Og da tenker jeg ikke på fly og stridsvogner. Vi må stå opp en time tidligere, 6 måneder hvert år. Sommertid kalles det, og ble innført i England under 1.verdenskrig. Den har vært standhaftig og holdt seg siden. Den er det eneste vi i dag kan se som en følge av krigen. Til og med lukking av puber i lunchtiden i England er borte. For dette døde over 8.5 millioner mennesker, og over 21 millioner ble såret.
Var det verdt det?
Blogg off

søndag 7. november 2010

Fole ball

Blogg on.
Neida, ta det helt med ro. Jeg skal ikke skrive hverken nynorsk, dialekter eller samrørsnorsk, som er en meget utbredt dialekt i statstkanalen NRK. Jeg har nemmelig vært på ball, et fole ball.Hos Fole og Nattergalen. Forrige helg var jeg invitert på ball hos de nevnte personer, sammen med Khrustsjov,Pillin,Mellompillin,Kjempestore Pillin, Ellen-Sophie og Ninen. Det siste er ikke skrevet feil, da jeg foreløbig ikke har autorisasjon til å skrive ord med a-endelser. Selv ikke pikenavn. Her kan nevnes at søknad er sendt til Riksmålspolitisjefen for å inhente den nødvendige statsautorisasjon for i fremtiden å ungå slike skrivemåter. Som kjent skal a-endelser ikke forekomme på Riksmål. Nu lurer sikkert deltagerne på om jeg har glemt en person, noe jeg ikke har. Det er Hr. Pedersen. Denne snille og hjelpsomme mannen som har passert et anntall år, og derfor syntes det er på tide med en noget mer anstendig tiltaleform. Hr. Pedersen, det er nu akseptert og innført. Men hva er ball. Det er potetball, røket lammekjøtt, gulerøtter,kålrabi og baconskiver, samt kokte poteter. Efter hovedmåltidet ble det servert verdens beste kake,kaffe og Cognac. Mat og kake var laget av Ellen-Sophie. Måtte hun ta seg brydderiet med å gjøre det til neste år.
Etter at dette var fårtæret, ble det arrangert en musikkonkurranse, med sedvanlig diskusjon.Mens diskusjonen pågikk oppdaget jeg til min store forundring at ikke alle damer blir løsslupne sparkepiker når de blir kilt under foten. Noen liker det faktisk, og nøt hvert sekund.
Det bør til sist nevnes at hjemreisen forgikk standsmessig og uten uhell i Godseierens fornemste kjøretøy som var stillet til disposisjon med sjåfør.
Jeg for min del vil efter denne aften medgi at det er bedre for selskapet å ha ett halvt lam i magen en ett helt på ute på beite.
Blogg off.

onsdag 3. november 2010

Trim,-bare et gode?

Blogg on.
I dag var det trim i arbeidstiden, eller pausegym som noen foretrekker å kalle det. Den begynte kl.1000, sent nok til at jeg har skrudd av autopiloten, og gått over til manuell navigering. Men har jeg egentlig behov for denne trimmen, jeg som trimmer to ganger hver dag, hele året. Ikke det at jeg løper en mil to ganger daglig. Neida, jeg er ganske måteholden i så henseende. Jeg tar en situp når jeg finner det for godt å stå opp om morgenen, og strekker den ut om kvelden når tiden er inne til å krype i KO og gå av nett. Men tilbake til trimmen. Jeg skred til verket med løftet hode, mot i brystet og innsatsvilje lysende ut av øynene. Det hadde muligens noe med den unge trimøse å gjøre.Nokk om det. Jeg var overlykkelig over øvelsene vi skulle gjøre. Armer oppad strekk,sving med armene og lett knebøy. Jeg er ganske god på det, faktisk bedre enn de fleste. Men hvor lenge var jeg i paradis? Ikke særlig lenge. Plutselig, og uten forvarsel fikk trimøsen det for seg at vi skulle utføre noen enkle yogalignende øvelser. Som den dannede personen jeg er, protesterte jeg ikke,men utførte alle øvelsene. Det var da det skjedde. Jeg oppdaget nye ting i kroppen. Ikke nye muskler. Snarere tvert i mot. Det var noen gamle, glemte og ikke særlig smidige muskler som annonserte sin tilstedeværelse, og de hadde ikke vært tilstede de siste 30 år. Da sank hodet,motet i brystet forsvant og innsatsviljen i øynene sluknet. Det ble mørkt. Helt mørk. Ennu mørkere enn en beksvart natt i det indre av afrika uten belysning.Men som sagt, jeg er en dannet person,og klaget ikke, Jeg gjennomførte det hele uten å mukke, uten å kny,jeg huffet ikke en gang. En annen og vesentlig årsak er at jeg kunne jo ikke gi meg i påsyn av mine kolleger og den unge trimøse. Det
er første gang jeg er mer støl etter en lett trim en før den begynte. Er dette i det hele tatt sundt? Dere for gjøre dere opp en mening om det selv. Jeg for min del ser frem til å strekke ut dagens situp når tiden er inne.
Blogg off

mandag 1. november 2010

Min første blogg

Blogg on.  Her vil det ikke forekomme et eneste politiskt korrekt innlegg. Det meste vil bestå av et skjevt blikk på egne opplevelser,samt noen aktuelle hendelser.Det som blir publisert på denne siden,bør ikke bli tatt på alvor,snarere leses med glimt i øyet og ta det for hva det er verdt, en endeløs rekke av ord, med et marginalt lite seriøst innhold.Den eneste garantien jeg kan gi, er at bloggen etter beste evne skal holdes i et probert riksmål.Jeg kan også forsikre at ingen i mine omgivelser lenger kan føle seg sikre på at de ikke vil bli omtalt som en del av mine betenkninger. Dog vil det bli gjort på en slik måte at det bare er de som kjenner til personene som vil være i stand til å identifisere dem.
Nu måtte jeg nyse,så det for være nok arbeid for i dag.

Blogg off.