Sjøforklaring.

Blogg on.
Jeg har en uoppgjort sak hengende over meg. Til tross for at jeg ikke liker det, må jeg bare innrømme det. Og det har rent meget vann i havet siden den gang. For det var på havet det skjedde, en gang i 2003. Det kryr av båter i farvannet hvor hendelsen fant sted. Det er vel nesten bare i Middagsbukta og Frognerkilen man kan se flere båter, og da snakker man om St.Hansaften. Stedet det skjedde var utenfor et kjent sund i Østfold, kjent fra regattaer med kongelig deltagelse. Og det hele begynte så bra. Vi dro ut i en 17 fots Killing med dybde på 0.93 meter og en vekt på 520 kilo. Det var meg og Godseierens 2 håpefulle, Bandito Grande og Bandito Bambino, som fungerte som fokkeslasker. Fungerende rormann den dagen var undertegnede. Været var strålende, men det var til å begynne med litt dårlig seilevind, slik at vi brukte en del tid opp til nevnte sund. Men vinden tok seg opp utover dagen. Efter å ha frekventert det kjente sundet, sto vi litt utaskjærs, og for å unngå trafikken på hjemtur, tok vi en liten snarvei. Ved en holme var det en påle uten peker, noe som sier at vi kan seile på begge sider. Og det var da vi gikk mellom pålen og holmen det skjedde; Vi grunnstøtte. Kjølen sto bom fast og seilene blafret vilt, både storseil og fokk.
                                                                                                               Foto privat

                     Farvannet hvor grunnstøtingen skjedde. Bak holmen til venstre.


Og hva gjorde vi? Vi tok rev i seilene, og staket alt vi kunne en stakket stund, uten at det hjalp stort. Men efter  ca. 10 min var vi heldige, for det kom en bølge og hjalp oss, Plutselig kjente vi at kjølen slapp og vi var ikke sene med  å komme oss vekk fra grunnen. Seilene ble satt på nytt, kursen staket ut mot den hjemmelige bukt, og alt var bra. Men det var før vi la til bryggen. Da Godseieren fikk høre hva som hadde skjedd, ble det umiddelbart bestemt at sjøforklaring skulle opptas samme kveld. Av diverse årsaker ble den ikke satt. En av fokkeslaskene var ikke tilstedet, og rettens administrator og fungerende rormann fant at det ikke var tilrådelig og avholde den efter en god middag, dessert med Vino Porto, samt påfølgende avec. Og dagene gikk, uten at noe skjedde.
Jeg har sluppet fri, enn så lenge. Men det kommer forhåpentligvis en sommer også i år. Og muligheten vil i så fall være tilstedet for at sjøforklaring blir satt. Tror jeg. Og hvordan gikk det med båten? Den måtte bare males litt på kjølen.
Blogg off.
                                                                                            

Lysbryteren

Blogg on.

Nu er det sommer,og solen skinner. Og jeg har et problem. I og for seg er det ikke jeg som har problemet,det er det mange av dem jeg møter som har. Problemet deres er at de kan ikke se skyggen min,og det har de helt rett i. Og det problemet blir altså mitt. For det er jo litt rart at man går rundt på solfylte dager uten å kaste skygge. Stadig vekk er det noen som lurer på hvordan dette kan ha seg, og jeg må jo si meg enig i at det er litt merkverdig, når man tenker på det. Nu har det seg slik at skyggen min alltid har vært av den tilbakeholdne typen, muligens på grensen til å kalles sjenert. På lik linje med Grahffse-Dahl. Men det er en helt naturlig forklaring på at den ikke viser seg, og det har jeg nu tenkt å gjøre rede for.                              
                                                                                                 Foto privat

                                                 Arkivbildet av skyggen.                                                                             

Historien er som følger: Det har seg nemlig slik at skyggen er glad i en disputt, jo friskere jo bedre. Og den er meget påståelig og ikke minst veldig sta. Har den bestemt seg for at sånn og slik er tingene, er det bortkastet tid  og muligens en risikosport og forsøke å motsi den. Da kan den bli meget oppfarende, og det var det som skjedde. Det var en påstand skyggen kom med, som jeg ikke var enig i, og dermed var bråket  igang. Diskusjonen gikk høylydt, og til slutt endte det opp med skyggeboksing. Og skyggen er slu. Virkelig slu, med mange stygge triks. Men det skyggen glemte, er at jeg kjenner til de fleste, og da er det bare en utvei. Jeg fikk inn en skikkelig uppercut, skyggen gikk i gulvet, ble sur og har siden nektet å vise seg. Selv på solfylte dager. Jeg undrer meg på om jeg kan få blidgjort den, slik at den vil vise seg i løpet av sommeren. Den var svært fraværende i helgen, og den kan bare ha det så godt. Men jeg savner den. Ihvertfall litt. For den har vært fraværende i 3 år. Så når skyggen min tar til vettet og viser seg igjen; Velkommen skal du være.
Blogg off.