En sporvogn til besvær.

Blogg on.
Det er en stund siden sist gang jeg skrev noe her, faktisk veldig lenge siden, og meget har skjedd siden den gang. Blant annet har jeg skiftet arbeidssted, noe som har medført at jeg ikke lenger kan kjøre bil til mitt arbeidssted, -jeg er både nødt til og blitt påtvunget å kjøre trikk. Med Ruter sin fantastiske evne til å få det nevnte fremkomstmiddel til å komme når det skal. I rute, i henhold til oppsatt rutetabell. Og dessverre for Ruter, så er det noe de svært sjelden er når det gjelder den trikken som går til Kjelsås. Særlig når den skal ned mot sentrum. Og det er værst, for da er jeg trøtt og ikke mottagelig for forsinkelser.
Og i sommer har de gjort det bra. Nu skal de utbedre ved endestasjonen, og i den forbindelse har det i 2 uker gått buss for sporvogn, eller skal jeg si at det kommer en buss, av og til. OK, rett skal være rett, forrige uke var ikke så aller verst, men den første uken og begynnelsen på denne har så langt vært drepende dårlig. Det virker som logistikken deres til tider er på høyde med et landskjent råd, også kjent som Supperådet. Det kan jo ikke være så vanskelig å få bussen i rute, når det ikke finnes hindringer eller trafikk, og hele runden til bussen tar 10 minutter tur/retur. Men, av undre over alle undre, de klarer ikke å få det til. Idag kom bussen fire minutter for sent om morgenen, og det medførte 6 minutters ekstra venting på Storo. Og når jeg skulle hjem, vi må bytte til buss på Disen,var det noen buss på Disen? Prøv å gjette, men jeg svarer helt klart nei. Det ble 10 nye minutter å vente.
Jeg har ett hjertesukk. Når jeg som ikke er et utpreget A-menneske klarer å stå opp for å komme på jobb, forventer jeg at de som skal kjøre meg til jobb, klarer å stå opp tidsnokk til å komme på jobb, slik at de får kjørt meg til jobb. Jeg har jo forhåndskjøpt bilett for å bli befraktet av Ruter når jeg trenger det, og ikke for å stå og vente på at de skal komme! Dersom de kommer. Og dette skal fortsette til november. Så det er helt korrekt oppfattett, det er en sporvogn til besvær, og ikke til begjær. Og det siste for jeg vel neppe noen gang oppleve. Men nu skal jeg snart ha ferie, og fri fra disse for meg redselsfulle opplevelsene. Ihverfall for en stakket stund.
Blogg off.

Tuppen og Lillemor

Blogg on.
Som tittelen sier skal jeg i dag ta utgangspunkt i en sang som heter "I Don`t Want To Play In Your Yard", eller "Two Little Maids" fra 1894. Den er skrevet av Philip Wingate og melodi av Henry W. Petrie. På norsk er den mest kjent som Tuppen og Lillemor. Den er oversatt av Vilhelm Dybwad, og ble fremført av Bokken Lasson ved åpningen av Chat Noir 1.mars 1912. For litt over 100 år siden, og siden har den vært aktuell ved flere anledninger. Og den begynner sukkersøtt: Tuppen og Lillemor bor gård i gård, begge har øyne blå, lysegult hår. Hjem i fra skolen pent hånd i hånd, daglig de knytter evig vennskaps bånd. Så idyllisk begynte også sammarbeidet mellom TV 2 og Canal Digital. Det var ikke måte på hvor vennskapelige de var, og avtalene de inngikk skulle vare livet ut,-trodde de. Og vi forbrukere trodde på dem. Men plutselig kom de opp og slåss: Du få`kke leke mer i vårres gård! Jeg e`kke venner med deg mer. Jeg skal skli på kjellerlemmen, mens du står utenfor å ser.

Men hva er det de egentlig krangler om? For oss kunder er det bortimot ubegripelig. Javell, det er penger involvert, sansynligvis mange penger for partene. TV 2 er furten fordi de ikke får den prisen de synes at deres programkanal er verdt, og Canal Digital er ikke villig til å betale prisen. Og hvem går det utover? Det er meg. Og hva gjør Canal Digital? Joda, de er kreative. Først fjerner de Zebra, i utgangspunktet ufarlig. Og når de ser at det ikke blir de store protester slår de virkelig til. Da fjerner de alle TV 2`s programmer fra pakkene sine, bortsett fra hovedkanalen, men de skal ikke sende den i HD. Premier League som er betalingskanal tør de ikke fjerne, da det kan få store økonomiske konsekvenser for dem. Snakk om å utvide kanaltilbudet for sine kunder. Der hvor andre bestreber seg for å sende flest mulig kanaler i HD, går Canal Digital den motsatte veien. De reduserer alt, også kvaliteten på signalene. Og kan ikke TV 2 fatte at de er avhengig av at noen kabelselskaper er villig til å distribuere sendingene deres? Uten distribusjon, ingen seere. Uten seere, ingen reklame. Uten reklame: Da kan vi si "Takk for praten og god natt" til TV2. Og til Canal Digital. Har dere bare NRK samt noen andre kanaler som bare sender såpe- og intetsigende humorserier, kan heller ikke dere holde på kundene deres. Dere har et gjensidig behov for å samarbeide! Kan dere ikke fatte og begripe det?! Ta til vettet!! Les slutten av Tuppen og Lillemor, for det endte bra for dem: Tuppen, jeg angrer så på det du vet. La oss være venner i all evighet. Kom å bli med bort i våres gård! Væ`kke sinna på meg mer! Vi skal skli på kjellerlemmen, mens de andre står å ser.
Måtte det bare skje. Men jeg tror det ikke. Det tar to for tango, og saken har tre sider: De involverte og sannheten. Hvem som har rett vil tiden vise, men det heter at den kloke gir seg. Gidder de ikke å ble enige, men velger å grave sin egen grav,må de gjerne gjøre det. Bare fortsett å krangle, men la det ikke gå utover meg.
Blogg off.

Pedalanton og Pediner.

Blogg on.
Det er lenge siden siste innlegg, og nu har sommeren kommet. I hvert fall i kalenderen. Og med sommeren kommer de frem, alle de som ikke bruker den hele året. Syklistene, og det er mange av dem. Altfor mange. Særlig der de ikke skal være. Dersom man ønsker å ta en aftenstur på en av skogsveiene, må man være på vakt, og tar man en søndagstur må en være årvåken og rask på foten, og helst ha speil montert på skulderen for å ha full oversikt over hva som kommer bakfra. Har man ikke det, ligger en dårlig ann. For ut av intet kommer de farende i en forrykende fart mot deg, og de enser intet. Kommer du deg ikke unna, risikerer du liv og lemmer. Og muligens et sykehusopphold. Bare fordi du er uoppmerksom. De fyker rundt som en tornado, nedstøvet og svette, på en slik måte at man nesten skulle tro de er med i et terrengløp i OL. Noe de forøvrig ikke er. De er rett og slett til tider en fare for liv og helse der de raser frem i høy hastighet. Og slik kan man ikke ha det. Det er tross alt en fartsgrense i marka. På 30 km. Det er herved nevnt.
Er det noget bedre på veiene? Overhodet ikke. Enten de er på hyggetur, treningstur eller på vei til eller fra jobb, er de iført fargesprakende drakter, hjelm og dyre briller.Og syklene er aldeles ikke gratis de heller. De fyker frem som noen galninger, som om de deltar i Tour de France. På fortau, i kjørebanen på høyre siden av bilen, på venstre siden og mellom bilene.Og plutselig skyter de rett ut i kjørebanen fra fortau og sykkelbaner, de få som bruker sistnevnte, uten å ta hensyn til trafikkreglene. Hva med trafikklys? For syklistene eksiserer bare et lys. GRØNT. Skulle en bilist ta seg den frihet å tute på en av dem for å avverge en farlig situasjon, er sansynligheten stor for at man blir vist en finger, eller i verste fall risikere å få en bulk i taket på bilen. Kjære Pedalanton og Pedine: Vær klar over at dere er definert som kjørende i Veitrafikkloven. Dere skal oppføre dere som om dere kjører bil! Skal dere ha samme retttigheter som fotgjengere, gå av sykkelen og trill den.
Dere sutrer og sier at det er for få sykkelveier her i landet, og at det er derfor dere lever farlig. Min erfaring er stikk motsatt. På min vei til arbeid er det sykkelvei på siden av veien, men der er det ikke en eneste Pedalanton eller Pedine å se. De befinner seg som tidligere beskrevet i kjørebanen, et sted de ikke burde være. For deres egen sikkerhet burde det vært forbudt å sykle i veibanen når det er sykkelbane ved siden av. Syklistene vil ha flere sykkelbaner og sykkelveier, men der ser vi jo med få unntak ingen syklister, for de er alle andre steder enn der de burde være. Så hvorfor i all verden skal vi bruke millioner av kroner på å bygge sykkelbaner som ikke blir brukt? Det skulle tatt seg ut. Vi har bedre ting å bruke pengene på. God Sommer, uten Pedalanton og Pediner til forargelse.
Blogg off.

Toll er tull og tullete toll

Blogg on.
Vi har vel alle kommet fra utlandet og følt at vi har noen løse sommerfugler i maven når vi skal igjennom tollen. Ikke fordi vi smugler meget eller har med forbudte varer, såkalt kontrabande, men fordi vi har akkurat det lille for meget som vi ikke vil at tolleren skal finne. At vi har tollere og grensekontroll er vel de fleste lovlydige enige om at vi skal ha. Og at tollerene på grensen gjør en god jobb, bortsett fra når de stopper meg, og muligens finner litt for meget sjokolade, eller flytende godsaker,? kan vi vel enes om. Derimot er det andre ting Tollvesenet er satt til å håndheve som ikke er like populært, og det er alle avgiftene som er fastsatt av avgiftskåte politikere, og er det ett produkt det er meget avgift på, så er det biler. Og det er disse avgiftene som p.t. irriterer meg.
Jeg har nettopp kjøpt meg ny bil, og det er jo en festlig foreteelse, bortsett fra avgiften. Og den mest asosiale avgiften er årsavgiften. I hvert fall hvis du kjøper ny bil i årsskiftet. Tar du ut en ny bil i desember, må du betale årsavgift for 6 mnd, selv om du henter den mellom jul og nyttår. Ennu verre blir det hvis du bestiller den i desember og henter den i uke 1 i januar. Da må du nemlig betale hel årsavgift for den gamle bilen, samt full årsavgift for den nye. Uten mulighet til å slippe. Det er en full vinn vinn situasjon, ikke for meg, men for staten. Det gis ingen avkortning dersom du overdrar bilen i uke 1 i januar mnd. Hadde jeg derimot kjørt til 20. mars og skrotet bilen den dagen, hadde jeg sluppet unna, og jeg hadde sluppet med å betale for 6 mnd. dersom jeg gjorde det samme til 20.juni. Men fordi jeg selger den, hversågod betal. Jeg mottok regning for den gamle i posten, mens den jeg kjøpte, måtte jeg ordne med selv, innen den 20. den påfølgende mnd. Og efter at jeg hadde betalt den nye, og det var registrert hos Tollvesenet, da mottok jeg regning på den. Dette minner meg om et humorinnslag med Arvid Nilssen; Han som eide båten, han som ikke eide båten og meg. Poltikerene har nemmelig bestemt at årsavgiften skal sendes til den som eier bilen, og ikke til forhandlere, og på den måten er det bare bileier som taper. Og hva er mest merkelig i disse datatider? De fikk raskt registrert at jeg hadde kjøpt ny bil, men tydeligvis ikke at jeg hadde solgt den gamle. Her er det ikke snakk om tullete tollere, det er avgiften som er tullete. Hvorfor har man ikke en like glidene og smidig overgang når man selger en bil som når man skroter den? Er det noen der ute som kan hjelpe meg med et fornuftig svar? Og hvis du kjøper ny bil senere på året? Du må forsatt betale for 2 biler fordi forhandleren ikke lenger har mulighet til å overføre betalt avgift til ny bil. Og til staten og politkerene: Gratulerer med en avgiftspolitikk som på lovlig måte plyndrer sine innbyggere. Til dere andre, GOD PÅSKE. Med eller uten bil.
Blogg off.

Den søte juletid.

Blogg on.
Den søte juletid er det noget som heter. Men er den egentlig så veldig søt, dersom vi ser bort fra handelsstanden. Den kan være meget masete med alt som følger med. Tenk på alt det som skal gjøres. Man skal handle julemat,julepresanger,julegløgg og juledram, alt i løpet av noen få uker. Og når julen er over, er det igang på nytt. For da kommer nyttår. Og opp i alt dette maset kom den første sneen, like overraskende på de fleste, i år som i fjor. Med det herlige resultatet at biler står stille, sklir sidelengs og baklengs, og få kommer tidsnok på arbeidet.Noen heldige rekker å stemple inn når de egentlig skulle gå hjem. Og hjemme, der skal huset vaskes til den store gullmedaljen, fra kjeller til loft, enten det er nødvendig eller ikke. For ikke å snakke om all pyntingen.
Og her er det mulig å ha det litt morsomt. I hvertfall dersom man skal sette opp en julekrybbe.I disse realitytider kan man jo ha dette som en familiekonkurranse, og gjette på hvor de enkelte deltagere til krybben er, og når de kommer på plass. Og de som skal på plass i krybben kan jo også bli utstemt ettersom dagene mot julaften nærmer seg. Jeg skulle tro at det er noen gjetere som ligger dårlig ann når det gjelder utstemmingen, og ikke minst noen vise menn. Spesielt de to som ikke medbringer gull. Det eneste sikre er at krybben og stjernen, Josef, Maria og Jesusbarnet skal være igjenn, men de behøver jo strengt talt ikke komme frem før julaften.
Og da er vi ved hovedmålet, julekvelden. Årets julemote for nisser er som i fjor. For Nissefar er det en gammel krok med skjegg og kledd i rødt. For Nissemor er det som vanlig en rød, knekort drakt med hvite kanter, samt pene ben. Og Nissen kommer og spør på sedvanlig måte om det er noen snille barn der. Det må jo være for og forsikre seg om at ingen av de tilstedeværende har vært ute og kastet sneball med småstein inni, eller kastet en sneball i planeten på en eldre person, slik at pynten på toppen føk avgårde. Selvfølgelig vil ingen innrømme det. Og hvilken lærdom gir man sine barn? De blir opplært til ikke å gå bort til fremmede, men oppfordres til å sitte på fanget til en fremmed Nisse, det blir de. Og ikke nokk med det: De skal helst klemme Nissen. Det er ikke rart at de blir frustrerte.
For ikke å snakke om det store omfanget av barnearbeid den kvelden. De eldre har jo vondt i ryggen og  har dårlige knær, eller de har forspist seg, slik at de ikke orker å krabbe under juletreet. Dit sender de ett av barnene for å hente gavene, en etter en, og helst bør barnet kunne lese, for da kan det få ett av sine yngre søsken til å gå rundt å levere pakkene til rett person, dersom de aner hvem de forskjellige er. Efter dagens normer kan jo det endres fra år til år.
Og nasjonen har hatt en forferdelig krise, og den har rammet hardt. Den har manglet smør, ordenlig smør. Men er det så forferdelig at vi ikke får stappet i oss all dette mettede fettet før jul? Egentlig er vel ikke krisen annet enn en kuriositet. Men en dag før jul måtte jeg skrape is av rutene på bilen. I verdens rikeste land. Det er krise det. Når vi nu kommer inn i ett nytt år, får vi høre hvor meget folk har spist og ikke minst hvor meget de har lagt på seg, efter å ha fråtset i skinkestek, ribbe og kalkun. Men har noen egentlig spurt grisen og kalkunen hva de mener om julen? Men jeg har god samvittighet. Ikke fordi jeg ikke har spist noen av de nevnte retter, for det har jeg. Men det er ikke det jeg spiser mellom jul og nyttår jeg blir fet av-det blir jeg av det jeg spiser mellom nyttår og jul. GODT NYTT ÅR.
Blogg off.

Rutesurr og surreruter.

Blogg on.
Her forleden dag var jeg så heldig, eller uheldig om man vil, alt efter som man ser det, at jeg skulle reise en tur til Oslo sentrum med offentlig kommunikasjon, eller Ruter som de ynder å kalle seg. Og det er ikke ofte jeg gjør det, av diverse og meget forståelige årsaker. Den dagen fikk jeg prøvet meg selv. I særdeleshet min tålmodighet. Jeg har nemmelig gjennom mange år lært meg at skal jeg rekke et klokkeslett, må jeg beregne meg en times reisetid, minst. Det til tross for at effektiv reisetid på strekningen bare er ca. 25 minutter. Og denne eftermiddagen var intet unntak. Det begynte da jeg oppdaget at jeg måtte kjøpe et nytt flexikort. Det var bare ett klipp igjen. Men det gamle, gode papirkortet var umulig å få. Jeg måtte pent avfinne meg med å kjøpe et plastkort, som i utgangspunktet skulle virke på deres nye elektroniske betalingssystem, også kjent under navnet Flexus. Men før jeg fikk prøvd det i praksis, måtte jeg vente på trikken. Og jeg ventet lenge, nesten 30 minutter før den kom. Endelig, tenkte jeg, nu kan jeg teste, for jeg er glad i elektroniske duppeditter. Men virket det? Overhodet ikke. Det var helt som forventet ut ifra hva pressen har skrevet om systemet. Det var intet pip. Alt var dødt. Sten dødt. Og når jeg kom til sentrum efter en total reisetid på 1 time, venting inkludert, hva skjedde da? Trikken tok en helt annen vei enn den jeg var vant med. Den dro over Stortorget, mens jeg forventet at den skulle gå over Jernbanetorget, og opp Prinsensgate. Men dit kom jeg altså ikke.
Og når jeg skulle hjem igjenn, var det da noget bedre? Nesten verre. Jeg har sånn cirka peiling på når trikken skal komme, og møtte opp i god tid. Og trikken den kom, 25 minutter efter den oppførte rutetid som jeg forholdt meg til. Men var det den trikken som jeg forventet skulle komme ? Overhodet ikke. Slik jeg husket det, skulle den som kom ikke kjørt der i det hele tatt, og den jeg skulle reise med, den kom ikke. For den gikk ett helt annet sted. Der hvor den som kom skulle ha vært. Og det til tross for at det på holdeplassen var merket med det rutenr. og destinasjon på den trikken som skulle vært der, men som ikke var der alikevel. Og som om ikke det var nokk, det var fortsatt ikke mulig å få betalt elektronisk. Jeg kom meg hjem efterhvert, men måtte bytte trikk underveis, for den jeg tok fra sentrum, snudde før jeg var hjemme.
Jeg måtte selvfølgelig til buns i dette, og det jeg fant ut var at de har byttet rute 11 og 12, og kjører nu slik de gjorde for ca. 20 år siden. Man skal ikke se bort ifra at det er en gluping som har sittet og grublet på dette i ett års tid, og hevet en god gasje for det. Og glupe folk som tenker ut slikt, det er jo bare rett og riktig at de har veldig godt betalt. Og rutetiden på den holdeplassen hvor jeg gikk på trikken? Den forteller meg at trikken går hele linjen frem til kl.0700 om morgenen, og efter kl.1900 om kvelden. I mellomtiden har den 10 minutters rute, men snur 5 holdeplasser før endestasjonen. En butikkjede har et slagord som sier at det enkleste er det beste, og det burde også gjelde for Ruter. Jeg har ett ønske til dem: La trikken komme når den skal, gå der den skal og kjøre dit den skal iht.merking av rute og destinasjon på holdeplassen. Og det beste ved det hele? Det er at jeg ikke betalte noget for befordringen den dagen, men det skulle bare mangle. Måtte bare systemet deres være ute av drift neste gang jeg skal reise med trikken. Når det det faller seg slik. En gang i fremtiden.
Blogg off.

Engelen i tårnet.

Blogg on.
I begynnelsen av denne måneden var jeg en tur i Trondheim. Det var i forbindelse med det årlige arrangementet Finans-NM. Som i år gikk av stabelen i Trondheim. Vi var en fortropp som reiste på torsdagen, slik at vi kunne ivareta det kulturelle før resten kom på fredag eftermiddag. Og kulturelle, det var vi. Til gangs.Vi benyttet dagen til å se stedet hvor Olav 2.Haraldsson, eller den hellige, som han er mer kjent som, lå begravd før han ble flyttet til Nidarosdomen. Og den besøkte vi senere. Jeg kan utmerket forstå at folk ble religiøse av mindre og tilsto både det ene og det andre når de gikk inn i denne katedralen for å skrifte i tidligere tider. For ikke å tenke på hvilken makt Erkebiskoppen  besatte både verdslig og religiøst, der han tronet i dette huset. For dette huset er mektig. Og det er høyt under taket. Jeg har ingen problemer med å se at almuen kunne være nervøse når de gikk inn døren til messe, mens faklene blafret inne i katedralen. Og syndenes forlatelese, det fikk jeg, men det tok sin tid.Vi tok også en tur rundt hjørnet til Erkebispegården, og beskuet kronregaliene. Og da vi var ferdig med det, fikk det være nok med kultur for den dagen. På veien tilbake til hotellet gikk vi i Jomfrugaten med et lønnelig håp, men der var det ingen jomfruer å se.
                                     
                                                                                                    Foto privat                                                     

                                      Her ble mine mangeårige synder tilgitt


Tidlig lørdag morgen begynte turneringen. Det var så tidlig at vi måtte vekke hanen for at den skulle gale. Den første kampen gikk allerede kl.0830. Og det er tidlig det, for en som ikke er utpreget A-menneske. Men vi kom igjennom den, og kampene kom på rekke og rad. Takk og pris var omgangene bare 15 minutter, men det holder det, på den tiden av døgnet. Og heldige var vi, for Kl.1100 var vi ferdige, og det er før jeg våkner. For alt før kl. 1000 er å annse som nattarbeid, og da mener jeg tid efter solen, og ikke korrigert for sommertid. Men hvordan gjorde vi det? Som forventet. Vi ble norgesmester i avspark, for 6. året på rad. Men damelaget ble slått ut i semifinalen, og førstelaget, de vant. Hele turneringen. Banketten den var festlig, og vi fikk alle sammen  utdelt en trønderbart, men en fikk altfor mange av dem, og så efterhvert ut som den siste mohikaner, med krigsmaling i ansiktet. Bare pga utleverte trønderbarter. Men banketten den vant vi, selv om vi tapte turneringen.
Og hvor er engelen i alt dette? Det er Bob Dylan. Han står i tårnet i Nidarosdomen. Som erkeengelen  Mikael.
Blogg off.