Velkommen til Grahffse-Dahl. Denne bloggen vil ikke være politisk korrekt og heller ikke altfor alvorlig. Leseren for ta det for hva det er, en kombinasjon av et maksimum av ord,med et minimum av innhold. Den vil se på egne opplevelser samt andre hendelser med et skjevt blikk, forhåpentlig skrevet på probert riksmål.Vel bekomme.

søndag 22. mai 2011

Å skyte, eller ikke skyte?

Blogg on.
Mai er en måned hvor vi feirer vår frihet på mange måter. Vi har frigjøringsdagen den 8. og grunnlovsdagen den 17.mai. Vi tar det for gitt, men det har ikke alltid vært slik, Og vi kan ikke forvente at det skal forbli slik. Bare husk hva som skjedde 9.april 1940, og ikke minst; Efterspillet.
Natten til 9.april stevnet kampgruppe 5 under kommando av kontreadmiral Oskar Kummetz inn Oslofjorden med ett mål: Ta Oslo. I front gikk flaggskipet Blücher, fulgt av krysseren Emden og lommeslagskipet Lützow, tidligere Deutchland. Mellom Torbjørnskjær og Færder patruljerte den tidligere hvalbåten Pol III på 214 tonn og 17 manns besetnig under kommando av vernepliktig kaptein Leif Welding Olsen. Han var blitt erklært uskikket til tjeneste noen dager før p.g.a.dårlig syn. Mot ham stevnet 3 kryssere  med tilsammen ca.3215 mann, samt masse soldater fra Wehrmacht ombord. I tilleg flere torpedojagere og lette fartøy. Han signaliserte legg bi for inspeksjon. Da dettte ikke ble efterkommet, løsnet han varselskudd. Torpedojageren Albatross fikk i oppdrag å uskadeligjøre dette lille, brysomme fartøyet som forstyrret nattefreden for tyskerne. Kaptein Welding Olsen falt den 8.april, men før han døde fikk han alarmert, slik at befestningene lenger inn var klar over at noe var i vente.
På Oscarsborg var oberst Birger Eriksen klar. Han hadde akkurat tilstrekkelig med folk til å benmanne ett hovedbatteri. I tilleg var kommandørkaptein Anderssen klar i torpedobatteriet. Obersten hadde ingen anelse om hvilken nasjonalitet skipene hadde. Og overhode ingen ordrer om hva han skulle gjøre. Han stod overfor sitt livs største dilemma. Skulle han skyte, eller la skipene passere? På spørsmål fra Anderssen om det skulle skytes skarpt svarte Eriksen: Visst Fanden skal det skytes med skarpt. Og resten av historien kjenner vi. Blücher ble senket, og Oscarsborg utsatt for 10 timer massiv bombing, bare avbrutt av en times lunchpause, og overgitt 10.april. Konge og regjering fikk tid til å komme unna. Men det som skjedde senere har intet heroisk over seg. 
                                                                                                                                                  Foto privat                                                          
                                                                      Oberst Birger Eriksen            
Efter overgivelsen av festningen og de nærliggende forsvarsverk ble det nedsatt en undersøkelseskommisjon. Og den la stor vekt på hva hans underordnede offiserer sa og skrev på en samordned forklaring som ble overlevert til kommisjonen. Den konkluderte med at Kopåsbatteriet som ikke var tatt og fortsatt var kampdyktig, hadde fått ordre om ikke å skyte uten ordre. Det ble også påpekt at det kun ble avfyrt to skudd fra hovedbatteriet. Kommisjonen uttaler at etter alt det som foreligger om kampene ved Oscarsborg, finner den ingen grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldene i annledning av overgivelsen av festningen på det tidspunkt
den fant sted. Intet om hans mot til å ta den beslutningen han gjorde, som reddet den regjering som burde tatt avgjørelsen. Norges første krigshelt var offentlig henrettet. Han fikk Krigskorset med sverd i 1945. Regjeringen turde ikke annet. Han hadde tross alt reddet dem og Kongehuset med sin resolutte opptreden. Men han ble aldri renvasket og rehabilitert av politikerne. Også innad i forsvaret er han omdiskutert. På grunn av overgivelsen. Han døde i Drøbak 16. juli 1958,82 år gammel. Bysten som er reist av ham i 1975 er for private innsamlede midler. Det var også et privat initiativ som gjorde at urnen hans ble flyttet til æreskirkegården på Vår Frelsers Gravlund i Oslo 1977. Da var han fortsatt ikke tilgitt av AP-regjeringen og sine rivaler i og utenfor forsvaret. Men han har fått oppreisning. I forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen i 2005, ble en statue av ham avduket på Oscarsborg. Av kong Harald. Og hvem var ung batterisjef på Oscarsborg i 1905? Det var Eriksen. Det har gått bedre for ham i de senere år. Holdningene til ham har endret seg til det bedre, og han fremstår i dag for de fleste, og med rette, som en krigshelt og forbilde for mange. Mannen som tok sitt livs avgjørelse og skjøt. Uten ordre. Han alene tok avgjørelsen denne mørke og tåkefylte natten, og stod for den med rak rygg. I alle år. Men utakk er som kjent verdens lønn.
Blogg off.

             

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar