Blogg on.
I dag er det nyttårsaften, og et gammelt år er på hell. Det er bare noen timer igjen til champagnekorkene sprettes og rakettene fyker i været. Og vi skal ønske hinanden godt nyttår. Men hva har det gamle året avstedkommet? For noen har det helt sikker vært et gledens år, for andre ikke fult så bra. Noen har opplevd gledelige ting både på arbeid og i det private, andre muligens det stikk motsatte, det kan best beskrives i all enkelthet som et Annus Horribilis. For min del er det verste jobbmessig, da arbeidsgiver kynisk og bevist fjerner det ene godet etter det andre, og det i et år som ser ut til å bli det beste resultatet i bedriftens historie. De er så finurlige at de tar på områder som det er vanskelig å protestere på, og en vil bli satt i et dårlig lys utad dersom man drister seg til å nevne det. Som Scrooge McDuck ville sagt det: En krone her, og en krone der. Men dettte er egentlig et lite problem sett i relasjon til alt annet som skjer rundt oss.
Og hva med politikerne våre? De har holdt på med sitt, og intet nytt er å melde fra den fronten, men det var vel heller ikke å vente. Det eneste nye er noen gaver til gudmødre, litt partistøtte på kanten av hva som er bra og noen tidligere politikere som ikke skjønner at styregodtgjørelese er å annse som inntekt. Noe annet er vel ikke å vente, da de selv har vært med å foreslå,behandle samt stemme over lovforslaget om pensjonsordninger til dem selv. Når de ikke forstår sine egne pensjonsregler, hvordan skal da resten av nasjonen skjønne reformen som trer i kraft om noen timer? At tidligere politikere ikke skjønner det, er ingen bombe, for det finnes intet som er mer fraværende, forhenværende og tidligere enn tidligere politikere. Og at de ikke skjønner hva de selv har bestemt,bør vel heller ikke forundre noen.
Hva kan vi så forvente oss av det nye året? Jeg vet ikke. Jeg for min del har ingen illusjoner. Det som måtte komme av gode eller mindre bra dager, orker jeg ikke å bruke tid og energi på før det eventuelt skulle dukke opp. Sansynligheten for at det man bekymrer seg for skal skje,er liten. Det eneste jeg i så henseende går glipp av, er mange bekymringer som det ikke blir noe av,samt all den gode depresjonen som ligger i alt det jeg slipper å bekymre meg om. Og så er det valg i 2011. Da får vi et riksdekkende sirkus av politikere som igjen skal rundt å trykke hender på sykehus og aldershjem,fortelle alt det de har utrettet på område, og hva de akter å gjøre videre. Andre vil reise rundt på de samme institusjoner og efterpå fortelle hvor dårlig det står til. For så å smøre på hva de akter å endre. Med andre ord,alle politikerne vil kombinere et maksimum av ord med et minimum av innhold for å oppnå velgerenes gunst. For så å inntet gjøre de neste fire årene. La oss minnes Otto von Bismarck sine ord: Det loves og lyves aldri så meget før et ekteskap,et valg og en krig.
GODT NYTT ÅR.
Blogg off.
Dette var bra
SvarSlett